Mudring av renna i Vatnan
Sulitjelma Gruber engasjerte entrepenørfirmaet Høyer-Ellefsen til å mudre renna. Vi ser det store mudringsfartøyet med en såkalt «Mammutpumpe» som pumper opp sand og siltmassene ved hjelp av trykkluft som føres ned i røret til venstre. Så trykkes massene ved hjelp av trykkluften gjennom rørene og inn mot land. Strandlinjen ble flyttet 50-80 meter utover. Mudringen foregikk i 1910-12 ifølge en artikkel av Vidar Natvig i Fauskeboka 2004. Det var hans farmor, datter på gården som ligger nærmest på bildet under, som fikk dette bildet. Hun var kokke på mudringsfartøyet. Ba.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vatnan – Moen i 1911
Dette bildet er tatt av geologen John Bernhard Rekstad (1852-1934) i 1911. Det skulle vise morenen som danner Moen, men det viser mye annet interessant også. I bakgrunnen ser vi gårdene i Moen, og i forgrunnen noen av gårdene i Vatnan. I Moen ser i et gårdsbruk som står helt ned ved vannkanten.
Midt ute i vatnet ser vi en strek. I stor forstørrelse av bildet ser vi at det står tett i tett med tømmer som er pelet ned i kanten av renna, der Sulitjelma Gruber førte båtene sine.
I forgrunnen ser vi den nybygde kommunale veien mellom Finneid og Hjemgam som var ferdig i 1907. Det var selvsagt en hest-kjørevei. Det viktigste formålet med den hadde med transporten til og fra Sulitjelma å gjøre. Når Øvrevatn var islagt, var det behov for hestetransport på land mellom Skersen og Finneid. Ellers gikk transporten direkte med båt mellom Finneid til Sjønstå. Den startet med den flotte hvelvbrua over Finneidelva som fortsatt står, og endte i Skersen der man kjørte ned på isen på vinteren.
Vi ser det er gjerder på begge sider av veien. Den gang var det viktig å hindre buskapen å komme ut på åkrene. Vi ser også at bnr. 4 og bnr. 5 har gått sammen og laget en flott port i den felles avkjørselen. Den er makent til den som var ved Fauske kirke. Noen av bygningene nærmest står slik de var etter utflyttingen i 1866 fra fellestunet.
Vi kan også se telegraf/telefonlinja mellom Sulitjelma og Finneid. Den har seks linjer. Ba.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bildet fra Mofjellet viser de to rennene(kanalene) som Sulitjelma Aktiebolag mudret gjennom de grunne partiene mellom Nedrevatn og Øvrevatn. Bildet er tatt av Esben Hansen.
Den første renna går nordøstover fra fotografen, nærmest Moen. Den er noe kortere og rimeligere og ble derfor laget først. Fundamentet av merket som viste inngangen til den gamle renna, kalles av en eller annen grunn for Kjærringa.
Den siste renna som går mer rettlinjet ble mudret i 1910-12 i følge en artikkel av Vidar Natvig i Fauskeboka2004.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tyskerleiren Vatnan
Tyskerne hadde et stort lager i Vatnan under okkupasjonen. De hadde rekvirert de flate jordene som var eid av Kristensen bnr. 4, Hans Martin Hansen bnr. 3 og Josefine Vatnan, bnr. 1. Selv og eierne fikk betalt for dette var det ille å miste så mye av gårdene, både produksjon av potet og grønnsaker ble redusert. Det fikk imidlertid lov til å slå gresset innimellom brakkene.
Dette bildet er tatt på sommeren i 1947 av Øystein Vestermann, Holtan, og vi har fått kopiere det av Lillian og Torfinn Kristensen. Alle brakkene på jordet til høyre er revet, og materialene er stablet opp, klart for bortkjøring. Det høye piggtrådgjerdet rundt leiren ble revet og kjørt på isen på Øvervatn der det sank da våren kom. Noe ble dumpet i Hølsteinkjella. Bolighuset til høyre i bildet ble bygd til vaktmannskapene som passet på lageret. Etter krigen ble det tatt i bruk som bolig og brukes fortsatt. De tyske soldatene gikk vakt rundt leiren og passet på. Det er flere historier om dette lageret i bokserien Fauske under 2. verdenskrig. Ba.
------------------------------------------------------------------------------------
Drosjen i Vatnbygda
Helgesenslekta holdt drosje i bygda gjennom flere generasjoner. Her er den andre drosjebilen som de hadde. Det er Håkon, Thorlef og Ester Helgesen som blir fotografert av Olav Øynes i 1930. Det var Håkon og hans far, Helmer Helgesen, som delte det først drosjeløyvet. På grunn av trafikken mellom Sulitjelma og Finneid ble Skersen et knutepunkt som ga grunnlag for å ha drosje. Bilen er en Ford Model-T Fordor Sedan, antakelig 1926 eller 1927-modell. Den hadde en 2,9 liters firesylindret motor som utviklet 20 hestekrefter. Mer om dette i Fauskeboka 2013, side 22-23. Ba.
---------------------------------------------------------------------------------
Lærerboligen i Vika i Vatnan
Bildet viser Vika eller Vatnvika som det egentlig het. Året er 1928. Fotograf er skolebestyrer Olav Øynes. Han står på fyrlykta til Sulitjelma Gruber. Den voksne damen til venstre er hans hustru Janny Øynes, så følger Olavs søster Petra og hennes mann Parelius Holstad. Petra var også lærer og de bodde i andre etasje på lærerboligen som vi ser over hodet deres. De tre jentene er barna til Petra og Parelius. Til venstre for lærerboligen ser vi fjøsen deres. Der var det plass til ei ku til hver av to lærerne. Veien til Finneid ble bygd i 1907 og vi ser det er stabbesteiner langs hele ytterkanten. Det er en artikkel med bl.a. dette bildet i Folk før 2012. Ba.
--------------------------------------------------------------------------------------
Hjemgamstraumen
Flyfotoet av Fjellanger-Widerøe fra 1953 viser Hjemgamstraumen med Sulitjelma Grubers verft for vedlikeholda av båtene deres. Vi ser det ligger ei kispramme for vedlikehold på slippen. Andreas Spjelkavik har skrevet om verftet: Som leder for denne avdelingen ble daværende ordfører i Skjerstad, Johan Jørgensen ansatt i 1892. Han var ordfører i Fauske fra 1901 til 1909, da han ble ansatt som lensmann i Skjerstad og Fauske.
Gårdene på Hjemgam har sine naust på østsiden av straumen. Ba.
--------------------------------------------------------------------------------------
Hjemgamstraumen
Fotoet fra Kåre Enges samling er tatt sørøstover mot Øvrevatn. Helt til venstre ser vi Hjemgamgården og til høyre verftet. Til høyre nærmest vi spunten av tømmer som er pelet ned langs renna.
-------------------------------------------------------------------------------------
Hjemgamstraumen
Her kommer en av slepebåtene med tre prammer med kis fra Sulitjelma. Det var en ganske skarp sving her og renna var smal, strømmen var sterk ved fjære sjø. Det var krevende å beregne kursen slik at ikke prammene grunnstøtte.
-------------------------------------------------------------------------------------
Os først på 1950-tallet
Vi ser de to brukene som gården Os besto av. I veikanten står fyrløkta som båtene til Sulitjelma Gruber styrte etter for å treffe renna. Vi ser også rørgata og kraftstasjonen til A/S Vatnbygdens Lysverk. Det leverte likestrøm til Nedre Vatnbygden som det står i vedtektene. Det var gårdene mellom Finneid og Øvervatn. Kraftverket leverte likestrøm på 110 volt, og kunne levere 16 kilowatt ved fullt pådrag. Det var skolelærer Olav Øynes som var drivende kraft i å få bygd ut elektrisitetsverket, og han ledet også arbeidet Det ble satt i drift i 1933 og ble lagt ned like etter at bildet ble tatt. Men kraftstasjonen står fortsatt, og er nå eid av Indre Salten Energi.
Oselva var tidligere utnyttet til mølledrift. Det var 11 kornmøller i elva som er skjult av skogen. Møllesteinene ligger fortsatt langs elva.
På den tiden da bildet ble tatt, gikk ennå ålen opp elva til Blåbærvannet, eller Stengvannet som det senere ble hetende. Det var den helt unge ålen som var født i øst for Cuba, som svømte og kravlet seg opp til Blåbærvannet – for så senere å returnere dit for å føde. Foto: Fjellanger-Widerøe. Ba.
----------------------------------------------------------------------------------
Nyttårsfest 1930 i Avholdshuset i Vatnbygda
Noen av personene ble senere gift med hverandre, noen fikk en ublid skjebne, andre markerte seg på annen måte. Da bildet ble tatt visste de ikke noe om dette ...Vi har gitt noen stikkord som viser slektskap mellom personene og noen andre opplysninger her.
-----------------------------------------------------------------------------------------
Kontakt oss:
Kort om oss:
VI er Fauske historielag og ble stiftet 3. mars 1998, som Fauske Slektshistorielag, og er et frittstående lag
Bli medlem:
Registrer deg som medlem i dag ved å klikke her!