Vatnan, arkeologiske funn

Suppelement skrevet av Kjell Bakken 06.06.23

Etter som dette sølvkorset ble funnet på vår eiendom i Vatnan, Gnr. 100 bnr. 5, har jeg levd med fortellingen hele livet. Grotta der korset og menneskebeina lå, ble kalt for Daumanndhåla og var veldig nifs gå forbi.

Sølvkorset er det første tegnet på kristendom i Fauske kommune.  Da sølvkorset ble funnet, tegnet arkeologen av korset med de intrikate mønstrene. Mønstrene kommer bedre fram på tegningen. Det hører med at et enda finere kors, men med store likhetstrekk, ble funnet noen få år tidligere i Tysfjord. Det er datert til å være laget omtrent samtidig med korset i Fauske. Begge har omtrent de samme symbolene.

Det er gjort flere arkeologiske undersøkelser, både av menneskebeina og korset, og funnet er omtalt flere steder.

Professor, dr. med. Per Holck ved Anatomisk institutt, UiO, skrev 17.01.97, etter å ha sett over det som ligger i trekassen i kjelleren ved universitetet:

«Skjelettfunnet fra Fauske består av en skalle uten underkjeve, samt defekte rørknokler foruten enkelte dyreben (trolig rev, fugl). Skallen er typisk mannlig, alder ca. 30 år. De øvrige rørknoklene er derimot kvinnelige.»  Han avslutter brevet med: «Skallen har ikke samisk preg».

Det var altså både en mann og en kvinne som var begravet her.

Hvis en ser nøye på bildet, ser en at det mangler ei tann. Denne ble funnet i hula på 1990-tallet av en overivrig «grotteforsker» som tok seg inn i denne vernede grotta. Han har senere sendt tanna til Anatomisk institutt, og kanskje har den havnet i samme trekassa der beinrestene ligger.

Peder Risvoll viser sønnen Per Thomas og Kjell Hansen Daumannhåla. Han fortalte hvordan han oppdaget at det lå en hodeskalle inne i grotta da han var på vedhogst i nærheten. Da naboene fikk høre om dette, var de inne og hentet ut skallen og sølvkorset. Korset ble sendt til Tromsø, og en av dem fikk også finnerlønna fra museet, 7 kroner. Foto Kjell Hansen.

Bilde innover i grotta. I forkant nederst vises en av de to store steinhellene som opprinnelig hadde stengt grotta. Foto Kjell Bakken.

Skjelettrestene er undersøkt både av arkeologen Inger Storli og Audhild Schanche. Storli fikk i 1985 datert hodeskallen til å være mellom år 1070 til år1220 ved hjelp av C14-metoden. Schanche fikk i år 2000 analysert hvor stort inntak mannen hadde hatt av marint føde. På grunn av stort inntak av slik føde, måtte C14-dateringen justeres. Hodeskallen ble etter det datert til å stamme fra mellom år 1290 til år1395. Dvs. i middel akkurat da Svartedauden slo til her.

Kontakt oss: