Forfatterveiledning

Her er noen tips til forfattere og skribenter som har lyst å få noe publisert i Fauskeboka. Vi er interessert i stoff levert på alle måter; med penn og papir eller på digital form. Har du en historie og vegrer deg for å skrive, kan vi ofte komme hjem og intervjue deg og lage en historie til Fauskeboka. Et håndskrevet notat og noen bilder i en pose er kjempebra! Men følger du tipsene nedenfor, letter det redaksjonens arbeid i vesentlig grad.

Ingen får betalt for å skrive i Fauskeboka. Det er dugnadsarbeid. Men alle forfattere får et gratiseksemplar av boka.

Om utvalg av stoff

Fauskeboka skal være en bok med lokalhistorisk stoff fra Fauske kommune eller med fortellinger av det fauskefolk har opplevd andre steder, som f.eks. utflytterhistorier. Før 1905 var Fauske en del av Skjerstad kommune, som nå er en del av Bodø kommune, så historiene kan også være fra området rundt.

Vi skal bare helt unntaksvis ha med stoff som er yngre enn 20 år. Hendelsene skal være så gamle at de har blitt historie.

Det kan være fristende å skrive om jubileer. Det kan være godt stoff, men i mange tilfeller har avisene også skrevet om samme jubileet tidligere på året. De fleste leser Fauskeboka først etter julaften, og da er det kjedelig å lese om ting som har vært publisert i avisene tidligere på året. Slikt stoff bør vi unngå, dersom du ikke har en annen jubileumsfortelling enn den som har vært publisert tidligere.

Vi er mest interessert i lokalhistoriske fortellinger som ikke har vært publisert tidligere, men i mange tilfeller kan en avisartikkel fra f.eks. 50 år siden være grunnlag for en helt ny fortelling. Kanskje har det skjedd ting i mellomtiden som setter hendelsen i nytt perspektiv.

Redigering av stoffet

Ofte er det lurt å la andre lese det du har skrevet for å få synspunkter. Du bør i alle fall legge bort artikkelen noen dager og lese den på nytt – da finner du lett feil som kan lukes bort.

Når redaksjonen sender stoffet til trykkeriet, blir teksten satt inn i et nytt dataprogram som kan kommunisere med trykkemaskinene. Trykkeriet må ha bildene som egne datafiler skilt fra teksten. Det er derfor viktig å ikke sette inn bildene i teksten.

Dersom du skriver på datamaskin, er det lurt å skrive rett fram med fortløpende tekst uten å bruke «ny linje»-funksjonen eller innrykk eller andre tilsvarende funksjoner. Når teksten settes inn i trykkerimaskinen, havner slikt gjerne på helt andre steder enn du tror. Jeg har hvert år brukt veldig mange timer på å fjerne slikt før innsendelse til trykkeriet, og det er jo helt unødvendig arbeid.

Du kan legge inn avsnitt der du ønsker det skal være, og bruk gjerne avsnittsoverskrifter. Da blir artikkelen lettere å lese. Tekst som skal stå i ramme må skrives for seg, og det må fortelles hvor rammen skal settes inn. Ikke sett rammen inn i teksten, da må redaksjonen «demontere» den før innsendelse. Tenk på rammen som et bilde.

Om bilder

Det er bra med mange bilder som illustrasjoner til en artikkel. Enkeltbilder sammen med en historie tilknyttet bildet er også veldig bra. Dette kan være det aller beste stoffet.

Bildene kan avfotograferes eller skannes for å få de på digitalt format. Dette kan redaksjonen ordne, men det beste for oss er å få de levert på digital form. Bildefilen bør ha høy nok oppløsning, det betyr at bildefilen ikke bør være under 3 Mb. Bilder med mindre oppløsning kan brukes, men kvaliteten blir dårligere. Bilder fra en gammel avis eller bok må skannes med derastrerfunksjonen påslått, ellers får de dårlig kvalitet da den opprinnelige rastreringen blir veldig tydelig.

Ikke foreta forbedringer eller forandringer på bildene dersom du ikke har god erfaring med bilder som skal trykkes.

Lengde på artikkelen

Artiklene bør til vanlig ikke være over 6 sider. Blir den for lang er det færre lesere som makter å starte på den. En veldig lang historie kan av og til deles opp i flere artikler. En artikkel på f.eks. tre sider er lettlest. Den første artikkelen i Fauskeboka 2018 som er omtalt under og ligger ved, er på 762 ord. Det utgjør fire sider i boka. (Antall ord vises nede til venstre i Word-dokumentet). Den andre artikkelen i boka er på 4344 ord og utgjør 11 sider.

Noen har lyst til å fortelle hvordan artikkelen er blitt til og om forberedelser til artikkelen etc. Det har ikke leseren interesse av, så stryk det.

Kontroll, språkvask og korrektur (mest for redaksjonen)

Før vi sender artikkelen til trykkeriet skal den kontrolleres nøye. Det er lett å rette feil før innsendelse, men etter at vi har fått artikkelen fra trykkeriet til gjennomsyn, er det mer arbeidskrevende å rette feil. Les derfor nøye korrektur før innsending.

Redaksjonens ansvar:

-Kontrollere teksten slik at det historiske blir mest mulig korrekt. Redaksjonen er ikke eksperter, man kan likevel se feil som bør korrigeres.

-Språkvask, dvs. forbedre språket der det er uheldige formuleringer. Uerfarne forfattere har rett på hjelp til å få en best mulig framstilling av stoffet. Og merk!: Ingen av de store forfatterne vil akseptere at forlagene utgir deres manus uten en omfattende språkvask.

-Korrektur, dvs. rette opp skrivefeil etc.

Overskrift og ingress

Overskrift og ingress er redaksjonens spesielle ansvar, men forfatteren bør gjerne foreslå dette.

Overskriften skal være et blikkfang som gjør leseren nysgjerrig. Finn fram noe spesielt i artikkelen og lag overskrift av dette. Overskriften må være kort – noen få ord.

Ingressen skal være en veldig kort sammenfatning av artikkelen. Lange ingresser ødelegger leselysten. En god ingress er på 18-25 ord.

Det er forfatteren som står ansvarlig for all tekst, og vedkommende skal godkjenne alle forandringer, også overskrift og ingress. Ønsker du imidlertid at redaksjonen skal ordne alt slikt, er det bare å gi beskjed.

Eksempel på tekst som sendes trykkeriet

Nedenfor vises en starten på en artikkel slik vi har redigert den før innsendelse til trykkeriet. Bildene blir sendt i egen mappe, nummerert 1, 2, osv. slik at den som skal overføre denne teksten til trykkeriets program forstår hvor de skal inn. Det som er skrevet med rødt er instruksjon til den som skal gjøre det og det skal ikke inn i artikkelen. Det hjelper oss dersom teksten vi mottar er skrevet på denne måten.

Teksten starter med en kort overskrift og ingress som skal fortelle hva artikkelen går ut på. Deretter forfatterens navn, bilde og en veldig kort presentasjon. Første avsnitt etter bildenummeret er bildeteksten.

I pdf-filen ser vi hvordan trykkeriet har satt opp sidene ut fra teksten vi sendte. Pdf-filen er i lav oppløsning og sendes fra trykkeriet til oss for korreksjon.

……………………………………………..

Whisky, punch og mahogni

Finneidkaia og «Finneid Toldstasjon» ved forrige århundreskifte.

Av Bodil Bakken

Bilde 0 forfatterportrett.  Forfatterpresentasjon settes i ramme, tekst:

Bodil Bakken. Fra Namsskogan-Mosjøen-Namsos. Utdannet i fagene bibliotek, museum, arkiv og media. Tidligere bibliotekar på Fauske vgs.

Bilde 1. Settes først uten spesiell bildetekst.

Lenge hadde Finneid ligget ved fjorden. Livet fulgte årstidene. Men etter at gruvedriften startet i Sulitjelma rundt 1890, opplevde Finneid en boom.  Det ble bygget ny og større kai, hotell, tollstasjon, en stor villa for Verkets representant, herr Jullum, og handelen tok seg opp.  Telegrafstasjon ble bygd like i nærheten, Finneid telegrafstasjon. Den var ferdig og ble tilkoblet stamnettet i august 1893. Finneid kai ble bygget i 1891 med 55 meters kailengde. Det viste seg å være for kort, så allerede i 1892 ble den forlenget til 95 meter og i 1899 ytterligere 35 meter.

Finneid kai var for kort til de lengste båtene slik at det ble laget en bru for å trille lasten ut til båten slik vi ser på det første bildet. I 1902 var det storm og mørke da brua sviktet og 20 mann ramlet i sjøen. To mann ble funnet omkommet i sjøen dagen etter. Vi ser trallebanen som kisen ble fraktet på fra Øverkaia. Den største bygningen bak kishaugen er Hotellet som ble bygd i 1891 for reisende til og fra Sulitjelma. Bak ligger villaen til Reidar Jullum som var sjef for Grubernes anlegg på Finneid.

Daglig var det anløp av båter på Finneid.  Disse kom fra Helsingborg, Hull, Newcastle, Amsterdam, Riga, København, St. Petersburg, Rotterdam, Göteborg, Blyth og Antwerpen, men det var også anløp av innenlandske båter fra Trondheim, Bergen, Bodø, Namsos og Haugesund.

Bilde 2 – lite bilde, tekst:

Tollstasjonen på Finneid førte sirlig protokoll over skipene som kom og gikk, og lasten som måtte fortolles.

Skipene, det var både seilskip og dampskip, kom med blant annet trelast, tjærepapp, murstein, kull, kvarts og gjødning.  Det var et internasjonalt miljø, og «en doft av den fina världen».  Det ble utskipet mye svovelkis og kopper, men også skipninger med marmor.

Bilde 3 full sidebredde, tekst:

Vi ser at kaia nå har fått en anselig lengde slik at det er plass til en av de store båtene som trafikkerte i distriktet.

Tollstasjonen på Finneid behandlet alle varer som skulle fortolles og førte en sirlig protokoll over dette.  Denne protokollen ble jeg oppmerksom på under et besøk på Statsarkivet i Trondheim. 

Noen eksempler fra tollprotokollen:

Den 7. juli 1901 ankom D/S Fredrik fra Helsingborg med «6 stk. skibsankre, Kjetting, 3000 ½ fl. Kullsyret vand og 180 ½  Øl».  De 3 000 halvflaskene med kullsyret vann var nok til pjolterne. Utgående til St. Petersburg med svovelkis.

I 1903 kom det «mursten, koks og Stenkull» og utgående var det «usmeltet Svovelkis og Kobber».

Bilde 4 settes så stort at teksten kan leses, tekst:

1.-20. juli 1900

…………………………………………………….

---------------------------------------------------------

Om stiler i dataprogrammet Word

Dette trenger du ikke lese dersom du ikke vil utnytte funksjonen stiler i Word. Notatet er skrevet ved hjelp av fire stiler: Brød, Bilde, Avsnittsoverskrift og Kapittel. Du finner de i verktøylisten over stiler. Ved å bruke dette får du litt hjelp av Word.

Løpende tekst, brødteksten, skrives med stilen Brød. Den kommer automatisk. Når du skal skrive hvor et bilde skal inn i teksten tar du linjeskift og trykker på stilen Bilde, og da skrives bildenummer og instruksjonen med rød farge. Dataprogrammet til trykkeriet skjønner at dette er bildeinstruksjon. Når du deretter tar linjeskift forandres stilen automatisk til Brød, og du kan skrive inn bildeteksten. Tilsvarende med Kapittel og Avsnittsoverskrift.

Hvis du vil bruke dette må du beholde stilinnstillingen som er lagt inn her. Da kan du først lagre dette notatet på datamaskinen din som huskeliste. Du må kanskje aktivere redigering på den gule linjen som står øverst på arket. Deretter lagrer du det på nytt som f.eks. Bokmal for Fauskeboka. Når du fjerner teksten jeg har skrevet, kan du fortsette å skrive på artikkelen din ved hjelp av stiler, for disse beholdes. Deretter lagrer du det med navnet på artikkelen du vil skrive. Vil du skrive en artikkel til kan du bare åpne Bokmal på nytt osv.

11.9.2018

Kjell Bakken