Bergverkshistorie | fauskeslektshistorielag.no

Fauske kommunes bergverkshistorie.

Fra magasinet Folk før 2011:

Denne stilen skrev Sigrun Moan som elev ved Fauske realskole i 1947. Hennes far Arne Klungseth arbeidet ved Ankerske som verksmester, og Sigrun hadde gjennom ham god viten om marmorbruddet og steinarbeidet. Fauske Slektshistorielag er glade for å få bruke denne stilen om marmorbruddene, som i dag er nedlagt etter om lag 120 års virksomhet. Med det forsvant Fauskes kanskje mest særpregede og tradisjonsrike bedrift ganske så ubemerket.

Et besøk ved Ankerske marmorbrudd og fabrikk

Av Sigrun Moan

Marmor finns flere steder i Norge, dels kalkspat, delt dolomittmarmor i forskjellige farger. I fjellet ved Løvgavlen er Norges største marmorfelt. Det rekker fra Klungset til Hammarfall i Sørfold.

Marmoren i dette store feltet ble allerede kjent på midten av 17-hundretallet, men først i 1882 startet ingeniør Dr. H. Stoltz en liten marmorbedrift i Løvgavlen.

I tida før det ble noen drift i Løvgavlen, bodde det en mann i Tortenli som hette ”Jens Ørhanso”. Han var synsk. Flere ganger mens han var på fjellet og gjette så han liksom mange hus i Løvgavlen, og om kveldene når det var mørkt så han blink og blink av lys som beveget seg, og han hørte snakking og sang, skyting og larm. Folk som han fortalte det til trodde at han var tullet, men senere fikk de se at han hadde vært framsynt.

I bruddet

Det første tida det ble arbeidet i Løvgavlen var det ikke lagt jernbanespor ned til fabrikken på Fauske, så marmoren fra bruddene ble kjørt med hest på vinterstid og dradd ombord en fembøring og ble fra fembøringen ført til båten som lå ute på havna.

I 1888 overtok Chr. Anker marmorbruddet. Nå ble det bygd jernbane fra Løvgavlen til Fauske og utskipningskai, og det ble innført maskiner og sager fra Belgia. Det kom også faglærte folk fra Belgia, blant annet belgieren Eli som lærte dem å bruke sagene. I denne tida ble mye marmor i blokker ført ut av landet, blant annet er det brukt Fauskemarmor i det keiserlige museum i Moskva, operaen i Stockholm og flere andre bygninger. Svenske rallare – ”Skånings-Pelle”, ”Smålandsnisse” og flere kom for å arbeide, og i 1896 arbeidet således 130 mann i bruddene. Svenskene brukte vidbremmede hatter og gikk sid i bukserompa. Mange av bygdens folk tok etter dem. De snakket nesten bare svensk, og kledde seg likedan som dem. Den som da ikke brukte vidbremmet hatt og snakket svensk ble foraktelig kalt ”bonde”.

I 1895 solgte Anker bruddene til et dansk-norsk selskap ”Den Ankerske Marmorforretning”.

Før ble marmor fra bruddet sendt til Fredrikshald og ble saget og opparbeidet der, men i 1905-6 ble fabrikkbygningen og maskinene flyttet til Fauske. Ved et besøk i bruddet får vi se hvordan arbeidet der foregår. I den øverste bruddet med den kvite marmor kan man innbille seg at man er kommet inn i et tempel. Det lyser så hvitt av de loddrette veggene i solskinnet at man nesten ikke tåler se på det. Like ved er et brudd med praktfull rød marmor, og et stykke derfra er en forekomst av blå- og grønnlig marmor. I bruddet får vi se hvordan sagingen av marmoren foregår. Først blir det boret og meislet ut noen store hull, 1 m. i diameter, ett i hvert hjørne av det stykket som skal utskjæres. I de hullene settes sagkolonner nedi, og mellom dem går det en stålwire som dras rundt med motorkraft. For at stålwiren skal kunne skjære steinen blir den tilført en blanding av sand og vann. Senere blir marmorblokkene delt opp i mindre blokker.

I fabrikken

Da vi kom til fabrikken fikk vi se hvordan steinene ble videre forarbeidet. Ute på lagerplassen lå fullt av steinblokker i mange forskjellige farger. Verksmesteren fulgte oss rundt og forklarte oss hvordan arbeidet foregikk. Først ble de store blokkene ført inn i sageriet. Dette foregikk på den måten at blokkene ble lastet på en stor vogn hvor det var plass til mange blokker. Vogna ble så kjørt på skinner under sagene. Selve sagen består av en svingbar opphengt ramme, som det er fastkilt tynne jernplater i (sagblad). Avstanden mellom sagbladene bestemmer hvor tykke platene skal bli. Sagbladene går fram og tilbake og hver gang de svinger, løftes de litt og en blanding av sand og vann tilføres. Denne sandtilførselen foregår automatisk. Et stort hjul med skovler fører en blanding av sand og vann opp i en beholder og fra denne renner den utover sagbladene.

Vi går videre og kommer inn i sliperiet. Vi teller fem slipemaskiner som alle er i gang. Platene som slipes legges på et bord og en roterende skive påsatt carborundums-knaster føres fram og tilbake over platen til den fargen som ønskes kommer fram. Vi hører at slipingen har stor betydning for å få fram fargenyansene. Slipemaskinene brukes også til polering. Etter at platene er finslipt blir de polert med en filtskive og polerpulver.

Inne i sliperiet ser vi en stabel vakre grønne plater og spør hva de skal brukes til. Det er til Rådhuset i Oslo, sier verksmesteren og forteller at til en vegg i festsalen går det med 500 m2 av disse platene. Vi spør om Ankerske har levert stein til andre bygg i Oslo, og han forteller at de har levert stein til blant annet Redernes Hus, Oslo Sparebank, Høires Hus, omtrent alle hus på Nansens plass, Telegrafbygningen og Tinghuset i Trondheim og mange andre.

Marmor til India og Afrika

Også her i Nord-Norge er det levert en mengde stein. Til Namsos og Bodø er det til gjenoppbyggingen (etter krigen) levert en mengde steinplater. I Bodø til Grand Hotell, Jakhellngården, Godtemplarhuset, Svaneapoteket med flere. Verksmester Klungseth forteller videre at Ankerske har sendt stein helt til India, til Australia, Afrika, ja overalt i verden.

Inne i verkstedet er det stor travelhet. Blant annet ser vi en som holder på med skulpturarbeide. Vi går bort til ham, og han forteller at det er en overligger til en peis til festgalleriet i Rådhuset i Oslo. Og på denne holder han på å hugge et relieff. Det forestiller ei mor med et barn og i bakgrunnen ser vi Akershus festning.

I huggeskuret står 2-3 mann og hugger monumenter. Mange store monumenter er levert og blant dem kan nevnes: Bautasteinen over Elias Blix og Oskar Sundt.

Deretter går turen til skriftbua. Der ser vi to mann som holder på med en inskripsjon på et par monumenter. En av skrifthuggerne forteller oss hvordan arbeidet foregår: Først blir bokstavene tegnet på papir, så blir papiret klistret på monumentet og bokstavene blir hogd ut. Vi får også se tegninger til noen monumenter.

Både under og etter krigen har transporten vært vanskelig på grunn av manglende tonnasje, men ved Nordlandsbanens åpning til Lønsdal vil transportvanskelighetene bli en del forbedret. Og den dag Nordlandsbanen kommer helt fram til Fauske, vil den ha stor betydning for forretningens drift.

Vi får opplyst at ved fabrikken arbeider i dag mellom 50 og 60 mann.

Vi takker tilslutt verksmester Klungseth som har vist oss rundt, og alle arbeiderne som velvilligst har svart på våre spørsmål.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Fra Mineralparken: mineralet malakitt

Sommeren 2021 ble Mineralparken ved Amfi-senteret åpnet. (Les om dette lengre nede på denne siden).

Mineralparken ved Amfi-senteret har i februar 2023 fått et nytt tilskudd: et skilt som beskriver dannelsen av et mineral som en følge av vær og klima.

Fra kobberkissteinen oppå marmorblokken danner vann og fukt som renner fra kobberkisen og ned på marmoren et nytt grønnfarget mineral: malakitt.

Det oppsatte skiltet beskriver dette.

Takk til Fauskebygg AS som monterte skiltet kostnadsfritt!

(Klikk på bildene for større versjon)!

----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Fra Mineralparken: Marmor og mineraler

Monolitten fra Løgavlen

fra Løgavlen fra Løgavlen

Koloritt Sulfidmalm fra Sulitjelma

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Fra åpningen av Mineralparken, lørdag 5.juni 2021.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Talen fra åpningen:

Jeg heter Bjørn Rendall og er leder i Fauske Slektshistorielag.

Før vi taler er det noe jeg må si.

Programmet for dette arrangementet er følgende:

Etter noen innledende ord fra meg
Varaordfører Ronny Borge vil få ordet og avduke marmorbautaen
Nils Ole vil presentere marmorkunstneren Nabil Hassan Altinawi
Fylkesråd for plan og næring Nordland fylkeskommune, Linda Helén Haukland vil få ordet og avduke bergverkshistorieskiltet.
Bokforfatter og pensjonert Statsgeolog Ingvar Lindal vil presentere boka om Ankerskes historie
Vi minner om avstand og smitteverntiltak

Ærede Fylkesråd Linda Helén Haukland. Ærede Varaordfører Ronny Borge. Ærede Kultursjef Ketil Hugaas. Kjære medlemmer av Fauske Slektshistorielag. Kjære bidragsytere til denne parken og kjære alle fremmøtte.

I dag er temaet industri- og bergverkshistorien i kommunen vår og vi skal åpne Mineralparken. Men historien skal ikke jeg si så mye om. Jeg vil snakke om et sterkt og samfunnsbyggende fenomen i dag. Jeg vil snakke om frivillighet.

Dugnadsordet sies å være et norsk begrep. I alle fall ble i 2004 ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. Mens dugnad for enkelte kan forstås som et sosialt mer kortvarig prosjekt for å få noe på plass og i stand eller om pandemi oppleves frivillighetsbegrepet til mer fri og ønsket uegennyttig kreativ deltakelse til beste for samfunnet. Fauske Slektshistorielag er en frivillig organisasjon og det vi har gjort her er både kreativt og gjort med stor frihet, føler vi. Frivillighet var også den flotte konserten på torsdag i kinoen for å skaffe nye stoler.

Det er et omfattende frivillig arbeide som skjer i laget vårt. Skribenter, illustratører, bokredaksjon og styret gjør at vi hvert år gir ut Fauskeboka. I høst utgis den 41. Fauskeboka og snart runder vi 1000 lokalhistoriske fortellinger. Kjell Bakken forfatter sin femte krigshistoriske bok om og fra Fauske og alle fortellinger, fotoer, illustrasjoner og bøker gir fauskesamfunnet en solid dokumentasjon om hvor dette samfunnet kom fra til det vi er idag. Samtidig styrker det vår stolthet og identitet. Hobbyarkeologene våre gjør interessante funn og ideer om urfauskeværingen i nært samarbeid med Tromsø Museum. Jeg har spurt Asbjørn om Raud den Rame kan ha bodd på denne siden av Saltenfjorden, men han er litt usikker på det. Men det er vel alle?

Frivillighet er oftest noe man forbinder med enkeltpersoners bidrag, men her på Fauske har vi en fortelling om at også bedrifter i samfunnet vårt støtter vårt arbeid og gir store bidrag. Følgende vil jeg trekke frem i denne forbindelsen:

Torvald Bie og Norwegian Rose i Løgavlen for marmorsteinene og all støtte og råd. Det samme for Stian Rindahl og Koloritt Marmor på Leivseth.
Alle dere fra Fauskebygg for montering og transport av svært tunge gjenstander.
Acustus og Kai Roger Pettersen, Galvano TIA og Hans Austad og Bilskadesenteret for globen.
ARKEOPLAN i Molde for flott samarbeid og hjelp til skiltutviklingen.
Susan Eilertsen for kvalitetssikring av engelsken vår.
Nabil Hassan Altinawi for steinarbeidet. Vent å se!
Fauske kommune som sa ja til å la oss skape dette på eiendommen sin.
Medlemmene Kjell Bakken, Jens-Morten Kristiansen for alltid å stille opp for laget, denne gangen med med spade og vater.
Alle dere som er medlemmer hos oss, kjøper bøkene våre og viser deltakelse og interesse for våre arrangementer. Alle dere gir oss økonomisk mulighet til å ha det artig med å lage slike ting som dette.

Og sist, men ikke minst oss tre som har dratt igjennom dette med mange kontakter og masse velvillighet så vi kom i mål, nemlig Kjell Sture Hugaas, Nils Ole Steinbakk og meg selv (Bjørn Rendall).

Ha en god sommer, hold dere frisk.

Hilsen oss i slektshistorielaget.

Fauskemarmoren benyttet andre steder i Norge:

Kristiansand, Agder fylke

Fast-food restauranten McDonalds`s

Spisestedet McDonald`s i Kristiansand har tilhold i et gammelt ærverdig banklokale. Bygningen ble oppført i klassisk stil i 1897 etter den store bybrannen i 1892, og rommet da Søndenfjeldske privatbank. Fasaden består av fire søyler med tempelgavl over. Her er inngangspartiet oppført i fauskemarmor. Innvendig er McDonald`s-restauranten i ordinær stil og serverer fast-food retter, men utvendig har stedet klasse.

McDonald`s flyttet inn i det gamle banklokalet i 1992. Restauranten er et svært populært fotoobjekt for byens turister.

Kilde, tekst: Fædrelandsvennen.

Inngangspartiet til McDonald`s i Kristiansand er utført i fauskemarmor. Foto: Fauske Slektshistorielag

(Klikk på bilder for større versjon).

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Gildeskål kommune, Nordland fylke

Minnesmerket over mannskapet på ubåten Uredd

Sørover på Kystriksveien, i Gildeskål kommune like før kommunegrensen til Meløy, ligger et stykke norsk og alliertes krigshistorie fra 2.verdenskrig. Et verdig minnesmerke er oppført her, og en del av dette og tilhørende rasteplass er utført i fauskemarmor, nærmere bestemt «Norwegian Rose».

I februar 1943 skulle en sabotasjegruppe fra Kompani Linge settes i land fra ubåten Uredd, i Gildeskål. Målet deres var å sabotere kraftstasjonen i Sulitjelma. Den var viktig for den tyske krigsindustrien. Uredd gikk på en tysk mine, og alle 42 om bord omkom.

Alle foto: Fauske Slektshistorielag

(Klikk på bildene for større versjoner).

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Minnesmerket er tilvirket i «Norwegian Rose», fauskemarmor. Sverdfisken peker ut mot stedet der Uredd forliste.

På tre av sidene er små plaketter med navn på de omkomne og deres hjemsted og -land.

Minnesmerket ble avduket av Hans Majestet Kong Olav V i 1987. Vraket av Uredd ble funnet i 1985 på 105 meters dyp.

Informasjon om Uredd og det tragiske utfallet.

I vakkert kystlandskap er like ved minnesmerket en fin rasteplass. Her er sitteplassene utført i massiv «Norwegian Rose».

På forsiden av minnesmerket er denne plaketten.

Sitteplass i massiv fauskemarmor.

Rana kommune, Nordland fylke

Polarsirkelen, Saltfjellet

Ved inngangspartiet til Polarsirkelsenteret på Saltfjellet, står Polarsirkelstøtten. Den er utført i marmortypen

Norwegian Rose, fra Koloritt på Fauske.

Sommernatt-stemning på Saltfjellet: bildene er fotografert ca. klokken 02.30 en fin juli-natt. Foto: Fauske Slektshistorielag

(Klikk på bildene for større versjoner).

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kontakt oss: