Kildehenvisninger, referanser til bind 5 i bokserien Fauske under 2. verdenskrig

1945 - Kapitulasjon - etterkrigstid

Del 2 - Tekstreferanser

Det er kommet flere forskningsrapporter og bøker som supplerer fortellingene om krigen, og som gir et mer sannferdig bilde av krigen enn bøkene som kom de første tiårene etter krigen.

Kjetil Gjølme Andersens bok Hitlers byggherrer. Fritz Todt og Albert Speer i Norge. Fagbokforlaget 2021. Det er den beste boka jeg har lest om hvorfor det ble slik det ble under krigen i Fauske. Start på side 30, der oppbyggingen av boka forklares på tre sider.

De fire bøkene i «serien» om deporteringen av jødene: Først Marte Michelets to bøker «Den største forbrytelsen», Gyldendal 2014 og «Hva visste Hjemmefronten». Gyldendal 2018.

Så «Motboka» som historikerne Berggren, Bruland og Tangestuen kom med i 2020, «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?» Så motboka til motboka: Espen Søbye: «Hva vet historikerne. Om hjemmefronten og deportasjon av jødene». Press 2021.

Denne bokserien forteller mye om tolkning av kildene fra krigens dager, og om hvordan fortellingene forandrer karakter, avhengig av øynene som ser, men også om hvorfor kilder må behandles med varsomhet.

I herværende bok sneier en bort i temaet i fortellingen, i det lille avsnittet om da hovedeieren av A/S Ankerske Marmorforretning, den rike jøden Hugo Adler, greide å komme unna deportasjonen ved å betale en årslønn for å komme seg over Kattegat mens innsamlingen av jødene pågikk. 

Kapittel 1. Fra 1. januar 1945

Side 6

Om prestene Kleivan og Vågdal: Fra Fauske kirkes dagsregister i Statsarkivet i Trondheim. SAT/A-1459/849/L0693.

Om Fauskeeidet småbrukerlag: Personlig meddelelse Trond Moan, Kvitblik.

Side 7

Om Gustav Johansen: Frøydis Einset. Gustav Johansen fra Valnesfjord. Blikkenslager. Arbeidet på et tysk anlegg i Vesterålen under krigen og beskyldt av tyskerne for å ha stjålet dynamitt. Arrestert i november 1944, til Narvik og døde på Rigel 27. nov. 1944, men står ikke i Våre falne.

Et annet sted står det at den som døde ved bombingen av Rigel var fra Sulitjelma, men det er ikke mer info om denne mannen. (Michael Stokke).

Om mannskoret i Sulitjelma: Arkivet etter A/S Sulitjelma Gruber.

Om Harald Andersen: Krigsseilerregisteret.

Om Willy Hauck: Fotoalbum og brev etc. etter Willy Hauck som Haldis Johansen, Valnesfjord har arvet.

Side 8

Vermittelung-rapport fra telegrafbestyreren til sin overordnede i Bodø: Fra arkivet etter Fauske telegrafstasjon i Statsarkivet i Trondheim. A-5324 Televerket Fauske telegrafstasjon. SAT/A-5324/F/L0050/0002 . SAT/A-5324 Hele dette arkivet er nå flyttet til Nasjonalbibliotekets magasin i Mo.

Om rapport fra XU-agent Per Selnes: Hjemmefrontarkivet, materiale delt av Berit Brandt Lesniak.

Om kaptein Aanensen: Fra hans bok: Når vi kommer inn fra havet.

Om Olai Iversen: Artikkel i Fauskeboka 1994 av Lornts Bartnes. Han hadde intervjuet Iversen om krigsårene og litt om hans liv.

Side 9

Om Finn Kristiansen. Fortelling i Fauskeboka 1994, samt intervju til denne boka.

Side 10

Om Gunnar Risvoll: Personlig meddelelse.

Jeg har korrespondert med Rolf Weschkalnies som står til høyre på bildet. Han gikk bort i begynnelsen av 2021.

Side 11

Brev fra Nygaardsvold til Tranmæl, 3.10.1944, sitert etter Lie: 1991, s. 361. Brukt i flere arbeider, f.eks. i denne: «Norske forestillinger om Tyskland og tyskere fra 1945 til 1949. Kay Arne Sulutvedt. Våren 2009 Masteroppgave i Historie   Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo».

Om at nesten alle arbeidet med tyskerarbeid: Det framgår av teksten i disse bøkene at det var umulig for private å få kjøpe materialer, selv Gruberne hadde store problemer med å skaffe seg det mest grunnleggende driftsmateriellet til kopperproduksjonen, og det er brev fra lærer Olav Øynes som ber om at det må gis tillatelse til noen foreldre på Finneid slik at de fikk kjøpe støvler til barna som ikke kunne gå på skolen fordi de manglet fottøy. Det var streng rasjonering på alle varer.

Side 15

Om Heinz Kovalczyk

Personlig meddelelse fra Odd Lekang, Odd Jørgen Nilsen og Finn Kristiansen. Videre artikkel i Skjerstadboka «Ka du frætta dar» 2020.

Side 16, 17, 18 etc. om XU

Stoffet er i stor grad hentet fra skrifter og foredrag av Berit Brandt Lesniak, datter av Else som var datter av Johan Brandt. Hun har vært på Hjemmefrontmuseet og fått kopi av rapporter fra deres arkiver.

Berit Lesniak: Den hemmelige kofferten. Fb2019.

FB 1992. John Strøm. Spennende krigsår med XU.

Men også Knut Løfsnes bok «Motstandsmann og politiker». Gyldendal 1991. Foredrag av Knut Støre. Kontorsjefs Bjarne Lies fortelling om krigsårene som er publisert i nettbiblioteket til Sulitjelma Historielag.

Ragnar Ulstein: Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Bind 3, nettet strammes.

«Fra baser i Nord-Sverige ble det sommeren og høsten 1943 strukket usynlige ruter over viddene på svensk og norsk side ned i dalene og ut på kysten. Basene på svensk side var Mavas ved Sulitjelma, …»

Einar Sæter og Svein Sæter: XU I hemmelig teneste 1940-1945.

Berit Nøklebys bok: Gestapo – Tysk politi i Norge 1940-45. Aschehoug 2017. Her skrives om de lokale Sipo/SD-kontorene i Fauske og Sulitjelma.

Side 19

Historien om hendingene rundt arrestasjonen av XU-mannen Fredrik Monsen er hentet fra Sjøtuns artikkel i Saltdalsboka.

Side 20

Om flukten til Sverige er hentet fra Hanne Kari Kvandals artikkel i Fauskeboka. Samt personlig meddelelse fra Ole Johan Kvandal.

Om Kalle Hansens retur er fortalt av hans sønn, Steinar Hansen.

Side 21

Johan Brandts rapport er fra arkivet etter Anton Johnson, Bodø.

Side 22

Bildet er et utsnitt av Fjellanger Widerøes skråfoto fra 1953

Opplysninger fra arkivet til Fauske kommune i Arkiv i Nordland.

Side 24 og fortløpende

Opplysningene om Ankerske A/S er hentet fra arkivet i Finneidarkivet. Eies av Nordlandsmuseet.

Side 26 Om erstatninger

Ankerske-arkivet i Finneidarkivet. Forretningskorrespondanse I-J 1945 L0026

Side 27

Bildet er fra arkivet etter Ankerske A/S. Relieffet står visstnok på sarkofagen til kong Haakon på Akershus.

Side 28

Opplysningene om Adlers reise til Sverige er fra Yngvar Lindberg, som skrev boka om Ankerske på Fauske samtidig med skrivingen av denne boka. Det er sterkt å lese at han betalte en årslønn for å komme med på turen over Kattegat.

Om Adlers opphold i november 1940 har Bodil Bakken funnet i den digitaliserte danske folketelling som ligger på nettet.

Folketellingen 1890, mosaisk, Badstuestrædet i København.

Faren var cigarfabrikant Ludvig Ferdinand Adler, faren hans het David Simond Adler.

Var i København under folketellingen i 1911. Kona var ikke jødisk.

Folketelling 5. november 1940, bosted København. Hellerup Lunds Alle. En sønn er oppført. Handelsfirma.

Kapittel 2. Svensketrafikken økte

Side 29 og fortløpende

Kartet er utgitt like før 2. verdenskrig og er fra min kartsamling. Jeg har skrevet på navnene på noen aktuelle steder.

Ordet Svensketrafikken er hentet fra Ragnar Ulsteins tre-binds bokverk, Svensketrafikken. Etter som de aller fleste som dro ikke var i fare og var flyktninger i den forstand, bruker han denne betegnelsen.

Teksten er i stor grad hentet fra hennes artikkel i Fauskeboka 2018, side 33. Jeg har også senere fått supplerende.

Side 31

Om lærer Edvin Kvitblik etc. Han var min bestefar, men det ble fortalt svært lite om krigen da jeg vokste opp sammen med ham. Ankomsten hans til Sverige er hentet fra Kjesäterarkivet i Riksarkivet.

Side 32

Fortellingen om tanta til Truls Bringslimark etc. er fortalt av ham. Han har også skrevet en oppfølgingsartikkel i Fauskeboka 2021 som kommer ut samtidig med herværende bok. Der er det også bilde av tanga som Sokolan klipte seg ut av gjerdet rundt fangeleiren i Røsvik med.

Side 34

Om skolelærer Husan som måtte forlate Jakobsbakken på grunn av påstått unasjonal virksomhet. Odd Rørvik mener at Husan hadde ingen sympati for Nasjonal Samling eller tyskerne. Han var imidlertid feilaktig stemplet som Sambandslærer, og da dette ble slått opp i avisene var løpet kjørt for ham i den betente tiden etter den tyske kapitulasjonen.

Side 35

Jeg har fått historien fra Vidar Natvig, som bor på Steinkjer. Bildet er fra Vidar Natvig.

Jeg har fått historien til Einar Nicolaisen fra sønnen Snorre Nicolaisen.

Side 37

Om Eivind Nordals turer til Sverige. Tallet 24 er hentet fra Ragnar Ulsteins bok om Svensketrafikken. Ulstein intervjuet Nordal og flere andre av losene i Fauske da han arbeidet med bokserien om Svensketrafikken. Det er altså førstehåndsopplysninger. Nordal hadde 36 grenseoverganger til Sverige, 24 med flykninger.

Også Cveja Jovanovic: Flukt til friheten: Fra Nazi-dødsleire i Norge.

Han skriver at Kåre Berg hadde 85 turer.

Side 38

Historien om Hilda Evenseth er fra Berit Lesniaks artikkel i Fauskeboka 2019, side 151.

Ragnar Ulstein intervjuet Gunnar «Kjakan» Sønsteby: Fra bøkene «Hva visste Hjemmefronten», og «Rapport fra en gjennomgang av Hva visste Hjemmefronten» og «Hva vet historikerne».

Side 40

Fortellingen om bombingen av hjemmet til Willy Hauck er fra brev Haldis Johansen, Valnesfjord har arvet og tatt vare på.

Side 41

Fortelling er fra Vidar Natvig. Navnet Hålåbotvatn skrives Holabåtvatnet hos Statens kartverk, men er ellers skrevet på flere måter. Det har underjordisk avløp – og delvis tilløp og har vel fått navnet sitt fra «hull i bunnen».

Hans Godønes fortalte historien til meg under et langt intervju med ham i hjemmet hans på Rognan.

Side 45 Bjørn Gulbrandsen

Bestyrer Bjørn Gulbrandsen har skrevet en flere siders fortelling om sine opplevelser i Salten under krigen. Delt av hans svigersønn Kjetil Jordbru.

Side 53 Om Cicil Affairs

John Giævers bok: Fra Little Norway til Karasjok. Tiden 1964.

Kapittel 3. Hjemmefront og sabotasje

Side 57 Om Hjalmar Dolmen.

Intervju med Hjalmar Dolmen av hans sønnesønn Kristoffer Dolmen. Særoppgave Bodin videregående skole. Delt av Hans Jørgen Dolmen, sønn av Hjalmar.

Side 59 Schanche har skrevet: Jeg ble utpekt som leder …

Sitatet er hentet fra: Historien om Skottlandsbrigaden:1940-45, side 232. Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/1a45fa8cd2132a41ad696cb28f89ccc0?page=235

Side 60 Odd Lekang har fortalt litt …

Odd Lekang fortalte meg dette 9. januar 2020.

Side 65 Om rapport til Berlin om..

Meldungen aus Norwegen 1940-1945. Side 1600.

Kapittel 4. Mai 1945 - Kapitulasjonen

Side 78 Om Harry Sødermalm,

hans bok: Polititroppene i Sverige. 1946.

Side 82

Om Zone Commander Tromsø. Boka «British Policy and Strategy towards Norway, 1941-45. Av Christopher Mann. Springer 2012.

Oberst Otto Munthe-Kaas, var Allied Zone Commander, men Garner-Smith rapporterte til War Office at kontroll av noe slag under den norske kommandør eksisterer ikke. Thorne besluttet å erstatte ham med en britisk offiser, Brigadier Francis Sandars, tok over 31. mai. Sistnevnte forklarte Munthe-Kaas problemer med at nordmennene hadde trent mest på å kjempe, og ikke å administrere. Han manglet trente administrasjonsoffiserer.

Erik Aanensen, fra boka hans «Når vi kommer inn fra havet». Dreyer 1974. (Han må ha husket en del feil, det er flere hendelser som har forskjøvet seg i tid).

Side 83

Leiv Kreyberg har skrevet om denne tiden i flere bøker og skrifter:

-Efter ordre – eller uten. 1976. Selvbiografi.

-Frigjøring av de allierte krigsfangene i Nordland 1945.

-Kast ikke kortene. Gyldendal 1978.

Løytnant Brekke er et pseudonym for Einar Judén, Oslo, som var sentral på Fauske under den tyske kapitulasjonen.

Side 84-85

Cveja Jovanović: Flukt til friheten: Fra Nazi-dødsleire i Norge., samt Cveja Jovanovićs bok Blodveien, Til nordpartisanavdelingen (1988).

Intervju med Knut Osvald Brekke, Kleivmyra 4, Fauske, i hans hjem, desember 2020.

Side 85-86

Det er flere som har fortalt om de kjempestore tyske hestene, bl.a. Gunnar Risvoll, Fauske.

Om Aksel Pettersen.
Kjell Sture Hugaas arbeidet sammen med ham på Grubernes Oppmålingskontor/kartkontor, og jeg ha også intervjuet hans eldste sønn Bo Pettersen.

Om Karin Hansen, gift Osbakk. Hun var datter av Gunnvor Hanssen som var søster til baker og Xu-agent Karl Hanssen. Jeg fikk to intervju med henne i 2019 og 2020 og hun delte flere bilder med meg.

Om Torfinn Kristensen, jeg var nabo med ham og hans kone Lillian Mosti, gift Sjø, før hun ble gift med Torfinn. Balalaikaen henger framme i stua.

Om Irene Johansen, gift Larsen, historien er fortalt av hennes sønn Frank Hjemgam, tidligere Frank Larsen.

Historien om Andrij Aljakin er framkommet slik det er forklart i teksten.

Side 89

Det er forsker ved Narviksenteret, Michael Stokke som har fortalt at det var 14,7 % av de repatrierte soldatene som fikk tilsvarende behandling som ham.

Side 90

Brev fra Svein Skjerstad er fra hans mors etterlatte papirer. Delt av hans kone Herdis.

Om Øyvind Vedal fra en lang artikkel om hans Sverige-opphold under krigen i Fauskeboka 1989, skrevet av John Strøm.

Om Gunnar Risvoll og Hugo Isaksen er fra flere intervjuer med dem. Historien om Hans Chr. Finstad er fra artikkel i Dagbladet.

Side 91

Om festgudstjeneste 17. mai er hentet fra Fauske kirkes dagsregister, Statsarkivet i Trondheim. SAT/A-1459/849/L0693.

Side 92

Om Edward Sledz er fra intervjuer med Finn Kristiansen.

Side 93

Om «frivillige» arbeidere fra Polen. ?

Side 94 - 95

Bestillingene på gravsteinen ved Petterslager på Fauskeeidet er detaljert omtalt i teksten: Forretningskorrespondanse 1945, L0026, legg 4, under R fant vi påskriften til støtten på Petterslager.

I ordreboka står bestillingen 16.mai 1945. Bestiller: «russere»

For øvrig er alt om Ankerske hentet fra Finneidarkivet.

Side 95 og 96

De to fortellingene om Aksel Pettersen har han selv skrevet, det ene i Sørfoldboka det andre i Kirkeposten, 1987, nr. 3 og nr. 4.

3, supplert med fortellingen av hans sønn Bo Pettersen fortalte til meg.

Side 97

Opprydding. Stoffet er hentet fra arkiv etter Anton Johnson i Arkiv i Nordland.

Side 98-Krigsfangegravene

Fra Fauske kirkes dagsregister i Statsarkivet i Trondheim og fra arkivet etter Distriktskommandoen i Riksarkivet. Det er forsker Michael Stokke som har fortalt om de 21 exfangene som døde mens svenskene var her. Menighetsrådets protokoller er oppbevart i Statsarkivet i Trondheim.

Side 98-99. Om Kirsten Helene Lunde

Hennes samboer Øivind Poppe Grimsgaard, Nesodden, kontaktet meg etter at hun var gått bort. Hun hadde i lang tid forsøkt å finne ut hvem som arresterte henne på fjellet i Valnesfjord, og nærmere opplysninger om dette. Jeg laget en artikkel i Fauskeboka 2016, men det er ikke kommet fram flere opplysninger.

Side 99-100-101. Om Zone Command

Opplysninger fra arkivet etter Anton Johnson i Arkiv i Nordland.

Side 101-102

Stoffet er i hovedsak hentet fra lokalavisene. Nasjonalbiblioteket. Samt fra det kommunale arkivet i Arkiv i Nordland.

Side 103

Tegning og dikt av sjefen for Wehrmacht på Fauske er sendt av forsker Michael Stokke, Narviksenteret.

Kapittel 5. Juni 1945

Side 104

Vidar Natvig har delt historien pr. epost til meg.

Side 105

Vaktboka for politiet i Sulitjelma ligger i Statsarkivet i Trondheim.

Lokalavisene brakte meldingen om utstyret og personalet fra Sverige.

Side 105-106 Finn Kristiansen fortalte til meg om kjennskapet til ungdommen fra Ukraina.

Side 106-107. Brigaden kom til Fauske

Lokalavisene skrev om begivenheten.

Side 107 nederst om Gunnar Nordby fra Nordstrand i Oslo, og side 108.

Det skal stå Gunnar Nordstrand. Det må være en sammenblanding av etternavnet til en annen av forfatterne i samme bok, Kaare Nordby.

Historien er hentet fra boka Historien om Skottlandsbrigaden 1940-1945. Fortalt av noen av dem som tjenestegjorde der. Forlaget Grenland 1997.

Side 108 om Helga Olsen, Larvik

Fra avisartikkel lest i Nasjonalbiblioteket nettarkiv.

Side 109 Var alle disse årene bortkastet?

Artikkel av Leif Schanche i boka Historien om Skottlandsbrigaden, side 230, se også ovenfor.

Side 110

Om generaloberst Richter. Fra boka til Erik Aanensen omtalt over.

Petter Dahlberg har fortalt historien til meg.

Side 111-112. Om Jonny Larsen

Hentet fra flere saker i Landssvikarkivet i Riksarkivet.

Arkivet etter Anton Johnson.

Intervju med Petter Dahlberg.

Side 113

Fra lokalavisene.

Intervju med Petter Dahlberg.

Side 114-115. Om Leiv Kreyberg

Hans bok Frigjøringen av de allierte krigsfangene i Nordland.

Side 116 Om utdeling av hellige skrifter til krigsfangene

Dagsregister for Fauske kirke i Statsarkivet i Trondheim.

Om Ankerske: Fra arkivet på Finneid.

Om Cornelius Vatnan: Intervju med hans adoptivdatter, Gudrun Vatnan. Hans bardomshjem lå i nabolaget mitt, så jeg kjente familien.

Side 117

Arkivet etter Ankerske i Finneidarkivet.

Side 118

Fra boka til Cveja Jovanović.

Side 120-121-122. Brigadens rapporter i Riksarkivet. Det kan være vanskelig å finne aktuelle saker fordi stoffet er bare grovsortert, man må lete gjennom boks etter boks…

RA/RAFA-6539/F/Fa/L0154/0002 "98 Dumping av krigsmateriell (Fauske). Liste over materiellet"

RA/RAFA-6539/F/Fa/L0140/0004 "Ammunition Dumps, Fauske". - Nordland II, Fauske.

Kapittel 6. Juli 1945

Side 126-127

Intervju med pensjonert kaptein Sigmund Wangen 17. juni 2016 og februar(?) 2017.

Side 128-29

Ellingsvearkivet i Statsarkivet i Trondheim: NSB Nordlandsbanens krigshistorie.

SAT/A-6056/T/L0028 pluss. Mange andre bokser.

Side 129. Døde tyskere på Fauske

Forsker Michael Stokke ved Narviksenteret har sendt meg liste over alle tyskere som døde på Fauske etter kapitulasjonen.

Side 130 Erstatningskrav

RA/S-1056/I/Ia/L0330

Fauske 81-9944. Justisdepartementet, Oppgjørsavdelingen. LEIEKONTORENE. LEIESAKER. ALMINNELIGE LEIESAKER.

L0331 Mye Fauske, men Tortenli, Hjemgam, Erling Eide og Johannes Eide. L032 Mye Valnesfjord. L0333 Valnesfjord, Venset. L034 Vatnan, Leivset. Tron Gerhardsen: Einar og Haakon, Rolf og jeg. Fra Arbeiderpartiets indre liv. Aschehoug 2009.

Side 131

Protokoll fra skolestyrets møte: Arkiv i Nordland.

Om forsyningslageret i Vatnan: Se over om Brigaden.

Om Olav Øynes: Sønnen Vidar har delt Øynes etterlatte papirer. Øynes tok vare på svært mye aktuelt, noe er også tidligere satt inn på Finneidarkivet.

Side 132-138 Ammunisjonslageret på Leivset og Finneid:

Ammunition Dumps, Fauske

RA/RAFA-6539/F/Fa/L0140/0004

0004 - Nordland II, Fauske

Side 138 Krigsfangene

Odd Mjeldes bok: Erindringer, Krigsårene 1939-1945. Kolofon Forlag 2020.

Khrusjtsjov minnes. Cappelen 1970.

Kreyberg: Se ovenfor.

Side 141-142 Brakkesalg

Arkivet etter Fauske Jordstyre, Arkiv i Nordland.

Kapittel 7. August – september 1945

Side 143

Om Thorolf Eriksen: Hans datter Vivi Stokland har delt dagbøker og bilder med meg.

Side 145 Utsendelse av tyskerne.

Det er ikke funnet et enkelt dokument som beskriver utsendelsen av de tyske soldatene. Lokalavisene forteller litt, litt i noen biografier og litt i Brigadens rapporter.

Første omtale: Nordlandsposten brakte 2. august NTB-melding om at 15 000 tyske krigsfanger blir sendt fra Narvik fredag. Fra nå av vil det også daglig bli sendt 1000 fanger fra Narvik gjennom Sverige.

Side 148-149 Britene…

Fra Riksarkivet, Brigadens rapporter.

Side 150-151 Fauske Hotell – Trygve Mosti

Artikkel om Mosti i magasinet Folk før av herværende forfatter. Intervju med Petter Dahlberg. Fauske kommunes arkiv i Arkiv i Nordland.

Side 152 Materialmangel

Fauske kommunes arkiv i Arkiv i Nordland

Side 153

Intervju med Thorvald Grønås.

Side 154 Om inntektsutjevning

Forskning.no, torsdag 27. april 2017: Krigen fjernet det norske klassesamfunnet. Rolf Aaberge er forsker hos SSB og er spesialist på økonomisk ulikhet. Han har ledet forskergruppen som nå har kartlagt utviklingen i inntektsulikheten i Norge fra 1875 og fram mot i dag. Se også professor Even Lange.

Side 154-155 Om ekskludering av menn fra kommunestyret.

Dette var populært stoff i avisene, og det er flere artikler.

Om Alfred Øyen Furnes: Hans sønnesønn, Magne Franing har supplert fortellingen.

Kapittel 8. Oktober – november – desember 1945

Side 157

Bred omtale i avisene av valget, f.eks. Salten 12.12.45.

Om Andreas Moan: Artikkel i Fauskeboka om ham, skrevet av hans datterdatter Astrid Nordstrøm.

Om Ankerske: Fra arkivet i Finneidarkivet. Forretningskorrespondanse L0026 legg-0006, A-D. Del 2.

Side 158 Fredsmarsjene

Fra avisene og intervju med Vidar Natvig.

Side 160-166

Bjørn Bestons sønn Odd Beston, Hurum, har latt meg låne farens kopier av alle rapportene fra kompaniet i denne tiden. Jeg har digitalisert de.

Side 166 Sanitetsforeningene

Fra Finneidarkivet.

Ellers lokalavisene.

Om Kosmo: Det kommunale arkivet under krigen. Arkiv i Nordland. Tar med noen klipp fra lokalavisene, ettersom Kosmo ble valgt som ny ordfører:

Nordlands Landbruksskole, Agronom, Bestyrer ved Storgården i Røvika. Aktiv i småbrukerlaget.

I 1939 annonse rykket inn av Trondsen hvor arbeidsledig skal melde seg til nevndens sekretær, hr. forretningsfører Joakim Kosmo. Nevnden er Fauske arbeidsledighetsnevnd.

1. april 1940 Johan J. Johansen er formann for Fauske Trygdekasse.

1943 valg av trygdekasse nemder. 23. juli 1945. Godkjennelse av ansettelser i trygdekassen under okkupasjonen. Alle ble godkjent. Fauske Skogråd oppnevnt av landbruksdepartementet 1. januar 42-for tre år. Formann Joakim Kosmo, Johan Kvitblikk nestformann og Isak Rødås.

Under ulovlige statsråder, regjeringa.no, finner en Thorstein Fretheim fra 25.9.40 til 1.2.42.

Han gikk i samme klasse som Quisling ved Drammen Latinskole. Formann i Skogeierforbundet. 20 års tvangsarbeid, men i Høyesteretts dom «vært til nytte for landet». Gjorde mye for å beskytte jord- og skogeierne mot okkupanten. Han ble derfor avsatt i april 1945.

1. april 1945. Styre for Fauske Trygdekasse 1. Johan J. Johansen osv.

I 1939 ble det etablert en generell arbeidsledighetstrygd. Kosmo var leder av arbeidsledighetsnemden da. Er dette en overgang til Fauske Trygdekasse. Han var leder for trygdekassen i 1938. Kombinerte flere stillinger.

Fauske kommunes arkiv under krigen. 1943. Kosmo undertegner brev for Arbeidsformidlingen, Fauske til ordføreren om Erling Brigslimark som hadde sluttet i Konstruksjon A/S og begynt i arbeide under sin far Øivind som skogsarbeider. Det var Mo Arbeidskontor som hadde etterlyst ham. Som over, men for 1944. Brev fra Engan til Trondsen om tvangshugst. ..og om nødvendig søke arbeidsformidlingen om arbeidshjelp.

Side 167-168 Mister halvparten..

Fra lokalavisene.

Side 168-169 Det vrimlet med våpen.

Intervju med Petter Dahlberg.

Kapittel 9. 1946

Side ???

Fra lokalavisene, særlig avisa Salten hadde detaljerte artikler om kommunale valg og fra møtene i kommunen.

Ellers fra arkivet etter Ankerske i Finneidarkivet.

Side 175 To menn fra Fauske fikk St. Olavsmedaljen med sølv ekegren.

Vi finner begge på den offisielle listen over mottakere.

Avisene brakte omtale da foreldrene til Leivseth ble hentet med Catalinafly fra Luftforsvaret.

Kirkeboka – ministerialboka for Fauske og Sulitjelma.

Side 176-177-178 Om Narvhaug.

Krigsseilerregisteret.

Bjørn Sagdahls bok: Evig heder skal de ha, krigsseilerne i Bodø og omegns krisseilerforening, samt personlig meddelelse og foredrag om krigseilerne.

Intervju og korrespondanse med Hermann Narvhaugs datter Lilly Geipel som bor utenfor København. Hun har sendt attestene fra hans ansettelse i Sigurd Herlofsens rederi, og andre opplysninger.

«De som for fem-seks år siden…» Dette er fra boka til Ivar Myklebust: «Helvete eller høy sjø – vi kommer». 1984.

Side 178-187 etc. Landssvikoppgjøret

Mappene i Riksarkivet for de enkelte som var tiltalt for landssvik, med arrestordrer, fengslinger, rapporter fra politiet fra forhør og undersøkelser. Videre tiltalebeslutninger, aktor og forsvarers innlegg under rettsaken og dommene.

Eksempel Willy Gros:

RA/S-3138/0043/D/Da/L0015/0001, -0002,  

RA/S-3138/0043/D/Da/L0017/0001

Side 188-189 Sambandslærerne

Avisen hadde mange små artikler om disse sakene.

Skolestyrets protokoll i Arkiv i Nordland.

Om Kåre Støve: Fauskeboka.

Olav Øynes etterlatte papirer, bl.a. korrespondanse med Sigurd Stendal i hans to års fravær fra kommunen i påvente av en avgjørelse på hans sak.

Fauske kirkes dagsregister.

Side 190-191-192 Jonny Larsen

Landssvikarkivet.

Foredrag og samtale med krigshistoriker Knut Støre.

Nordlandsposten 19. desember 1946: Livsvarig fengsel for Jonny Larsen i lagmannsretten.

Omtale i Nordlandsposten lørdag 31. mai 1997, med intervju med Roald Angell.

Asbjørn Jaklin. «De dødsdømte – 25 menn, 25 henrettelser, ett oppgjør».

Artikkel i boka «Harde dager med Kristus», detaljert fortelling om Jonny Larsen.

Kapittel 10. 1947 og årene etterpå

Side 193

Fra lokalavisene, samt arkivet etter Fauske kommune.

Side 194-195

Skolestyrets protokoll.

Intervju med Bjørn Mosti, Namdalseid, Steinar Kristensen, Fauske, Thorleif Helgesen, Finneid, Edgar Storli, Erikstad, Sverre Hjemås, Fauske, Fritz Johansen, Fauske.

Side 196

Astrid Nordstrøm, datter av Oskar Nordstrøm.

Side 197-198-199 Kontroll av rekvisisjoner – leieavtaler

Riksarkivet: Fauske 81-9944. Justisdepartementet, Oppgjørsavdelingen. LEIEKONTORENE. LEIESAKER. ALMINNELIGE LEIESAKER.

RA/S-1056/I/Ia/L0330

L0331 Mye Fauske, men Tortenli, Hjemgam, Erling Eide og Johannes Eide. L032 Mye Valnesfjord. L0333 Valnesfjord, Venset. L034 Vatnan, Leivset.

Side 199 Om de mindreårige arvingene

Riksarkivet. Besøk 20.12.2017. RA/S-1056/I/Ia/L0330. Fauske 81-994. Justisdepartementet, Oppgjørsavdelingen. LEIEKONTORENE. LEIESAKER. Alminnelige leiesaker.

Side 200-201 «Bispinne..

Intervju med Bodil Solbakk, Fauske, pikenavn Kjølhaug fra Valnesfjord.

Sjur Isaksens bok «Ulykkelig fred – i frigjøringens skygger», Vårt Land forlag, 2020.

Flere artikler i lokalavisene, hentet fra Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.

Brigt Kristensen, personlig meddelelse.

Ole Jacob Hoels biografi om Åge Aleksandersen.

Side 201 Tilbakelevering av våpen. Lensmannsarkivet, Skjerstad Lensmannskontor, Statsarkivet i Trondheim.

Side 201 Levningene etter..

Intervju med Cato Pedersen, Fauske. Thor Klette var hans onkel. Cato besøkte finneren og sendte ham et sett med turklær som takk for funnet.

Flere avisartikler hentet fra Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Avisa Salten 24.10.1951. Nordlandsposten 8.10.1951 - Liket av Thor Klette funnet.

Alexander Matveev: From Swedish newspapers I know that Klette's body was found only in 1951 and that Swedish police did not know when he died and that there was a suspicion that Klette was involved in an illegal traffic, which I doubt.

Side 202 «I juni 1947…»

Saulo, et taust vitne, av Andreas Spjelkavik. Fauskeboka 1995.

Side 202-203-204 Flytting av krigsfangegravene..

Det er flere som har skrevet om denne operasjonen, bla. konservator Finn Rønnebu: Et skammens eventyr – Det tyske jernbaneprosjektet i Nordland – fanger, okkupanter og lokalbefolkning. Tanum 2017.

HI320S Masteroppgave i historie Fakultet for samfunnsvitenskap. Gaute Lund Rønnebu,        Våren 2014: «En ualminnelig vemmelig sak» Opinionens reaksjoner på Operasjon Asfalt i 1951.

Marianne Neerland Soleim: «Operasjon asfalt», 2016.

Intervju med Cato Pedersen, Fauske, Jann Strømdal, Fauske.

Foredrag av lederen av Forsvarets peilestasjon på Fauske, Svein Hamran. Stasjonen startet opp i 1952, i andre etasje i «Minkengården».

Artikkel i Avisa Friheten.

Side 205-206 Flytting av de tyske gravene fra Fauske kirkegård.

Om Gorduskompaniet. Jeg har fått hjelp av konservator Langås ved Falstadsenteret som har sendt meg dokumentene fra: Gordus-RAFA-2018_Da43_01_(1803).

Artikler i lokalavisene.

Side 207-208 Tyskere på besøk…

Intervju med Annfinn Thuv, Oslo, Jan Wenberg, Leivset, Hans Jørgen Dolmen, Tverlandet, Paul Christian Sletbak, Fauske.

Kapittel 11. Sluttord – om hele krigsbokserien

Side 209

Jeg har fått anledning til å intervjue Petter Dahlberg, Fauske, mange ganger, og har besøkt Annfinn Thuv og hans kone Hjørdis i deres hjem i Grefsenkollveien i Oslo. Han har også besvart mange spørsmål fra meg og sendt meg mange fortellinger, diktert av ham og skrevet av Hjørdis. Det var deres sønn Ståle Thuv som formidlet kontakt, og som også har tipset om fortellinger jeg burde spørre Annfinn om.

Jeg fikk lange intervjuer under to besøk hos Hugo Isaksen i hans hjem på Skullerud i 2012. Hugo gikk bort høsten 2017. Det var hans sønn Gunnar Isaksen som formidlet kontakt.

Det var sønnen til Emmy Skjevik, Alf Skjevik, Hjemås, som fortalte hva hun hadde fortalt om krigen. Hun var da gått bort.

Side 211

Om Trond Prytz fortelling:

Side 212

Sønnesønnen til Alfred Furnes, Magne Franing, har fortalt flere historier om hans bestefar.

Om vennskapsbyen Melenci:

Jeg har intervjuet Walter Johansen som ble kjent med flere av fangene i leirene i Saltdalen i sin barndom.

Nordlands Fremtid viste bilde og omtalte besøk fra vennskapsbyen Melenci 8. juni 1976, og Nordlandsposten skrev 31. oktober 1977 om arbeidet med å starte en avdeling av Norsk-Jugoslavisk forening på Fauske, noe kommunestyret behandlet 16. desember 1977.

Karin Rugås har fortalt om sine mange besøk der.

Side 214

Om Nasjonal Samling:

Finn Hesvik: Rekrutteringen til Nasjonal Samling under okkupasjonen 1940-45

En analyse av rekrutteringen til NS i Salten under okkupasjonen. Hovedoppgave i historie, høsten 1972.

Aftenposten 10. mars 2021: Erling Lorentzen døde 98 år gammel. Sitat:«I barndomshjemmet på Smestad i Oslo var det kommunismen som ble sett på som den største trusselen i førkrigsårene. Faren, skipsreder Øivind Lorentzen, beundret Adolf Hitler for at han, slik han så det, hadde fått Tyskland på fote igjen etter første verdenskrig. Erlings to år eldre bror Erik meldte seg inn i Hirden. Høsten 1939 marsjerte også seksten år gamle Erling sammen med Hirden gjennom Oslos gater. Hirden var nazipartiet Nasjonal Samlings politiske tropper.»

Om politimennene som var medlemmer i NS:

https://www.hlsenteret.no/aktuelt/nyheter/2020/kor-nazistisk-vart-norsk-politi-under-andre-verdsk.html

Nils Johan Ringdal, 1987. Mellom barken og veden. Politiet under okkupasjonen.

https://www.jus.uio.no/ikrs/tjenester/kunnskap/kriminalpolitikk/aktuelt/Tema/jodeforfolgelse/detroddepaennydag.pdf

Jeg finner ikke tilbake til referansen for Heftet «Ved freden», og brev fra USA-ambassadøren Wilhelm Morgenstierne.

Professor Ingunn Elstads bok «Tvangsevakueringa», Orkana Akademisk, 2020.

https://www.nordnorskdebatt.no/nytt-betydelig-verk-om-tvangsevakueringen/r/5-124-95611

https://sykepleien.no/2020/11/hjemmefronten-advarte-sykepleiere-mot-hjelpe-de-tvangsevakuerte.

Side 216 Om såre kjæresteforhold.

Fortellerne ønsker ikke å bli identifisert.

Side 217

«Gutta huiet og skrek..»

Jeg har sitert Annfinn Thuv, men i ettertid er jeg blitt usikker på om han snakket spesielt om Fauske.

Nelson Mandelas bok: Long Walk to Freedom, Abacus, 1994.

Om Willy Hauck. Intervju med Haldis Johansen, Valnesfjord, som delt bilder, brev etc. med oss. Haldis Johansen vet ikke hvorfor Hauck havnet i Valnesfjord, men hans framtidige kone hadde en bror i Bodø og hun arbeidet antakelig som barnepike der i byen. Det var et sterkt fagforenings- og kommunistisk miljø i Bodø-Fauske.

Avisartikler i lokalavisene fra Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

Annen bakgrunnslitteratur

Wenche Spjelkavik: Sulitjelma Gruber A/S, 1945-1956, Fra krig til krise. Eksamensoppgave ved mellomfag Økonomisk Historie, HSN 1993.

Kjetil Korsnes har skrevet mange viktige artikler i bloggen https://actanorvegica.no/

Det er referanser og kopier av originaldokumenter fra krigens dager: «Denne bloggen vil bringe den interesserte leser tett på autentiske historiske dokumentene som hadde stor betydning for krigens gang i Norge.»

Årbok for Rana, vol 33, år 2000. Rana museums og historielag.

Bygging av polarjernbanen nord for Mo i Rana.

Av Emilia Denkiewicz-Szczepaniak. Underviser i nyere norsk historie ved Nikolaus Copernikus, Universitetet i Torun´n, Polen. Side 115 -129. Mange bilder

Mange kildehenvisninger og mange detaljerte opplysninger, særlig om polakker.

En veldig stor del av innsatsen gikk med til bygging av infrastruktur for jernbanebyggingen, kaier, veier, kraftverk, brakker, etc.

Må nevne følgene som Tom Kristiansen har skrevet:

Før vi startet prosjektet i Tromsø var det etablert solide fagmiljøer rundt om i landet. Flere av dem har vi et nært samarbeid med. Jeg vil spesielt nevne NTNU, hvor vår kollega professor Hans Otto Frøland nylig har stått i spissen for et prosjekt om Organisation Todt i Norge. Det var lenge et lite utforsket fenomen og prosjektet har flyttet forskningsfronten langt framover når det gjelder det økonomiske og industrielle samrøret. Det samme gjelder HL-senterets arbeid. Først under Odd-Bjørn Fures, deretter Guri Hjeltnes’ ledelse har senteret levert banebrytende arbeider om frontkjemperne, det norske holocaust og demokratiets institusjoner i møte med nazifiseringen. I samme omgang vil jeg også nevne arbeidet til en sentral deltaker i vårt prosjekt, nemlig Marianne Neerland Soleims undersøkelser av sovjetiske krigsfanger og slavearbeidere i Norge.

En god nordmann? Et utvalg NS-presters ideologi og praksis.

Bjørnar Storeng Ones

Masteroppgave i historie

Institutt for arkeologi, konservering og historie

UNIVERSITETET I OSLO, våren 2016.

Forsker ved det humanistiske fakultet ved NTNU, Inger Selven Watts:

Om framheving av Hjemmefronten etter den tyske kapitulasjonen.

Forskeren mener det er en stor dose stolthet og skam pakket inn i det hele. Norge ble okkupert av en fremmed makt og frigjort av en fremmed makt – etter krigen var det et desperat behov for å vise at vi var vinnere, ikke tapere. Det er derfor hjemmefronten er så til de grader løftet fram, og traumene til ungene fortiet.

NRK, publisert 16. mai 2021 ved journalist Ingrid Lingaard Stranden.

Kjetil Gjølme Andersen:

Hitlers byggherrer. Fagbokforlaget 2021.

Mye stoff om Fauske og opplysninger om ny forskning bl.a. om at Nord-Norgebanen ikke hadde militær betydning. Det var Hitlers prosjekt, i strid med Wehrmachts ønsker.

Baard Herman Borge og Lars Erik Vaale:

Grunnlovens største prøvelse. Rettsoppgjøret etter 1945. 2018.

Patrick Dalzel-Job: Fra Narvik til Normandie, Universitetsforlaget 1996. Nasjonalbiblioteket nettet.

Trond Risto Nilssen: Universitetsforlaget 2015: Da freden brøt løs. E-bok.

Michael Stokke: Webside Sovjetiske krigsfanger, sivile og frivillige i Norge 1941-1945.

Marianne Neerland Soleim: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945: antall, organisering og repatriering, Oslo 2009.

Frode Færøy, Hjemmefrontmuseet: Propatria nr. 2, 2020 (Norske reserveoffiserers forbund, militærfaglig magasin)

Norges største logistikkoperasjon. De siste russefanger forlot Norge 26. juli med Stella Polaris.

De siste 631 forlot Norge med det historiske hospitalskipet Stella Polaris 26. juli 1945.

Arkivverket.no.

Forum, Russerfanger etter andre verdenskriget: Stokke forteller om mottakelsen i Murmansk, forferdelig + May Britt Widén, datter av betjening på Stella Polaris.

Marianne Nerland Soleim: Slavearbeiderne fra øst. Forsvarsstudier 5. 2005.

182: 1089 kgf

185: 2550 kgf

Godt samarbeid mellom OBL Fauske og Wehrmacht.

Det kan virke spesielt å føre opp Jan Guillous roman: «Slutten på historien», norsk oversettelse Vigmostad Bjørke 2020. Men jeg synes historien om de tre brødrene, hvor noen i familien var nazister og noen var på den andre siden under krigen er veldig godt skrevet. Man trenger kanskje ikke å ha lest noen av de foregående bøkene i serien for å ha glede av fortellingen.

Kontakt oss: