Det gamle postkortets historie

Av Viggo Eide

Dette gamle postkortet fra Bodø fant jeg tilfeldigvis på en nettauksjon. Motivet var fint & tidstypisk. Men da jeg snudde kortet og leste på baksiden fant jeg -etter hvert - en spennende slektshistorie fra Indre Salten.

Musæet

Bodødialekta har to uttaler av bokmålordet «museet». Den mest vanlige uttalen er akkurat slik ordet er skrevet – med lang e-lyd. Men  bodøværinger som har vokst opp innenfor en radius på 150 meter fra museet har sin egen sosiolektiske variant «musæet» – med lang æ-lyd.

Hvorfor denne svært lokale varianten oppsto vet jeg ikke, men et godt tips er at bygningen fra 1904 ble kalt musæet på begynnelsen av 1900-tallet. I alle fall på dette postkortet da huset var nytt.

Museet har hatt mange offisielle navn. Det startet som et opplærings-museum innen fiskeriene, seinere ble det et kulturhistorisk museum med navnene: Nordlandsmuseet, Nordland Fylkes museum, Nord-lands¬museet, Salten Museum & for et par år siden igjen Nordlands-museet.

Del 2

En kvinneskjebne

Postkortet er stemplet «Finneid 21 X 10» dvs den  21. oktober 1910. Adressa og teksten er som følger:

Til Anna Vatnan

Jakobsbakken

Sulitjelma

du syntes vel at det blev

lenge med den saken men

jeg har ikke kunnet faaet

tag inoget saadant för

nu og det er ikke under

14 r og by 15… saa du maa

sende besked strags enten

i jennem telefon eller

kort. Hilsen

Johanna Nilsen

Teksten pirret min nysgjerrighet. Hvem var disse to kvinnene og hva hadde de felles? Til tross for ulikt etternavn og ingen  personlige opplysninger slo det meg at disse to kanskje var mor og datter eller to søstre med nær kontakt. Teksten var rett på sak, praktisk og hadde ingen ting med fotoet på kortet. Feriekort har – og hadde i 1910 – ofte preg av reiser, opplevelser og lengsler. Her var kortet et kommunikasjonsmiddel, det lå nok i ei skuff og ble tatt i bruk ved behov. Beskjeden var viktig og det hastet med et svar «i gjennom telefonen eller et brevkort».

Vel, jeg ville finne mer ut om Anna og Johanna og valgte naturligvis slektsforskerens metode. Ettersom kortet var stemplet i oktober 1910 var det naturlig å søke først i folketellinga 1910 etter Johanna Nilsen i Fauske kommune. Her fant jeg tre kvinner med det navnet:

Den første var ei gift kvinne, født i 1884. Hun var for ung til å ha ei datter som kortet passet til. Den andre bodde på Fauske, ei gift husmor, født i 1855. Den tredje var også i passende alder, men den opplagte kandidaten var Johanna nr to da hun var den eneste av de tre som bodde på Finneid. Vi finner fram til mer detaljerte opplysninger når vi klikker oss inn på navnet til personene.

Johanna Nilsen

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036919004369

Johanna Nilsen på Finneid var gift med elleve år yngre Matias Nilsen og sammen med dem bodde den tolv år gamle sønnen Haakon Nilsen. Matias var fra Førde i Sunnfjord, var det gruvene i Sulis som trakk han nordover?

Deretter søkte jeg etter Johanna i folketellinga 1900, dvs ti år tidligere. Ettersom Fauske ikke ble egen kommune før i 1905 år må vi søke i Skjerstad kommune. Dette ga kun ett treff: https://rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1842&kenr=014&bnr=005b&lnr=00 

I denne folketellinga bor familien i Charlotte i Sulis sammen med fire barn – Peder, Håkon, Magda og Hjalmar - født mellom 1879 og 1898. De tre yngste ungene heter Nilsen til etternavn. Men den eldste gutten – Peder - heter Hansen Fineide. Kan det være Johannas sønn fra et tidligere ekteskap med en Hans, jfr aldersforskjellen mellom ektefellene som gikk «feil vei» ?

Faren i familien var gruvearbeider og i tillegg til disse seks personene delte de hushold med familien Gundersen som også var seks. Det betyr at tolv mennesker hadde felles kjøkken og oppholdsrom.

Veien videre bakover i tida var å finne Johanna som tyveåring i folketellinga 1875. I Skjerstad finner vi 146 Johanna’er, men kun 20 med etternavn som starter på «Ped»

Av disse var kun to født i tiden rundt 1855, Johanna Bergitte Pedersdatter på Erikstad og Johanna Pauline Sofie Pedersen på Fineide. Begge var til overmål gift med en Hans, men jeg satset på Finneid-Johanna fordi hun hadde ei mor ved navn Anna.

Det velbrukte bildet til ovenfor viser Johanna fra Knurvika og Mathias Nilsen fra Sunnfjord ca. år 1900. Damen bak er antakelig Jette Lyngsnes. Barna fra venstre Magda, Håkon og Hjalmar. Utlånt av Inger Kildal, Fauske.

Vi vet at besteforeldre ofte ble oppkalt når barnebarn skulle døpes, men i dette tilfelle var det bare en kvalifisert gjetting. Vi har altså funnet ei Johanna Pedersen gift med Hans Edvard Jacobsen i 1875, men er det rett Johanna?

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052425002925

Neste steg var å finne også Anna Vatnan i folketellinga 1910. Et søk etter Anna + Vatnan ga ett treff, og der er Fineide innført etter familienavnet. Alderen 28 år passet godt til Johannas 55 år. Dette tydet på de var mor og datter.

Anna Vatnan

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036919000176

På Jakobsbakken i Sulitjelma bor det hele 311 personer i 50 husholdninger. Anna er gift med to år eldre Hans Hansen Vatnan fra Fineide, og de har med seg fosterdattera Magda Nilsen født 1896 på Fineide. Magda er halvsøstera til Anna Vatnan, jfr folketellinga 1900.

Merk: Når det i basen står 1996!! Betyr de to !!-tegnene at original¬kilden inneholder en opplagt skrivefeil.

Men ikke nok med at disse tre deler hushold. I tillegg bor det fire ugifte gruvearbeidere i alderen 18 til 25 år i samme hushold. Vi forstår godt at det var trangbodd på brakkene i Sulis.

Neste steg er å se i kirkebøkene. Anna er født 16. april 1882 og i Ministerialboka (dvs prestens kirkebok) for Fauske i Skjerstad (1879-1889), finner vi Anna Jakobine døpt 18. mai 1882, på side 31.

Foreldrene er Husmand, forhenværende handelsbetjent Hans Edvard Jakobsen, født 1848 og hustru Johanna Pauline Sofie Pedersdatter, født 1854. Bosatt på Fineide.

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6696&idx_id=6696&uid=ny&idx_side=-31

Anna Vatnan er beviselig datter av Johanna Nilsen, fra hennes første ekteskap med Hans Edvard Jakobsen.

Nå har vi funnet Johanna i fire kilder. I folketellingene 1910 og 1900 er hun født i 1855, mens folketellinga 1875 og kirkeboka 1882 sier at fødselsåret er 1854. Det er vanlig at kildene oppgir forskjellige årstall og ulik skrivemåte av bl.a. navn. I dette tilfelle viser originalkilden (kirkeboka) at Johanna er født og døpt i 1854.

Fødsel i 1854

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Skjerstad, Ministerialbok nr. 852A08 (1849-1865), Fødte og døpte 1854, side 57.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2613&idx_id=2613&uid=ny&idx_side=-61

Når ble Johanna enke?

Folketellinga 1900 sier oss at Hans Edvard Jakobsen  må ha dødd mellom 1882 (Anna Jakobine Hansens fødsel) og 1894 ( Hjalmar Nilsens fødsel).

Bak fra venstre viser bildet: Hjalmar, Håkon og Magda Nilsen, foran Anna og Peder Misvær. Utlånt av Wigdis Pettersen, Fauske.

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Fauske i Skjerstad, Ministerialbok nr. 849A01 (1879-1889), Fødte og døpte 1879, side 10.

Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6696&idx_id=6696&uid=ny&idx_side=-9

Slektsforskeren må bare lete videre, og starte i kirkeboka med døde i 1882 og lete framover, side for side. Vi finner husmand Hans Edv. Jakobsen (født 1848 i Østerkløft) som død 18. november 1884 i Finneid, men han er ikke begravet! 

«Opgiven dödsaarsag» er ei tragisk drukningsulykke:

«Antog druknet i Fineidestrømmen i Mørket om aftenen under Flødning af Ved i en Baad, som rimeligen er stødt mod en sten i strømmen, da Baaden, som senere gjenfandtes i Nærheden var knust i stevnen. Liget ei gjenfundet.»

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Fauske i Skjerstad, Ministerialbok nr. 849A01 (1879-1889), Døde og begravede 1884, side 152.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6696&idx_id=6696&uid=ny&idx_side=-145

Da står Johanna igjen som enke med barna Peder på 5 år og Anna på 2 år, dessuten finner vi seinere ut at hun er høygravid. Vel to måneder etter kommer Henriette til verden.

Skal hun klare å holde familien samlet må hun gifte seg igjen. Det vet vi allerede at hun gjorde, men når ble Johanna og Mathias Olai Nilsen gift? Ettersom deres første barn Hjalmar var født i 1894 tar vi utgangspunkt i det året og leser bakover i kirkeboka til vi finner dem som ekteviet par 27, den 5. november 1893.

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3864&idx_id=3864&uid=ny&idx_side=-159

Sønnen Hjalmar Nikolai Alfred ble født 11. april året etter.

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Fauske i Skjerstad, Ministerialbok nr. 849A02 (1890-1897), Fødte og døpte 1894, http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3864&idx_id=3864&uid=ny&idx_side=-48

Dermed har slektsforskning gitt oss en mange opplysninger om mora på Finneide som i oktober 1910 skrev et kort til si voksne datter i Sulis. Kunne dette vært gjort på en enklere måte? Ja, for så vidt, vi kan slå opp i Slektsbok for Fauske, bind III, side 23 og 30.

Johanna Pauline Sofie Pedersdatters livsløp er i korte trekk:

Født 28. april 1854 i Knurvik av foreldre, husmann Peder Pedersen og hustru Anne Pedersdatter. Hun blir konfirmert i Skjerstad kirke i 1869.  23 år gammel gifter Johanna seg 8. juli 1875 med den seks år eldre handelsmann Hans Edvard Jacobsen f. 1848 fra Østerkløft. Hans bosted er da Fineidet. Sammen får de barna

-Peder Heitmann f. & d. 1876

-Haakon Andreas f. 1877 druknet 1896 i Hjemgamstraumen

-Peder Johan f. 1879 omkom 1906 ved forlis utenfor Fugløyvær i Gildeskål.

-Anna Jakobia f. 1882

-Henriette Edvarda Amalia f. 30. januar 1885

18. november 1884 drukner Hans Edvard Jacobsen i Finneidstrømmen.

Johanna gifter seg andre gang med 5. november 1893 med Mathias Olai Nilsen, f. 1866 fra Førde i Sunnfjord. Sammen får de barna:

-Hjalmar Nikolai Alfred f. 1894 d.ca 1918 ved ulykke i Kirkenes

-Magda Josefa 1896

-Haakon Olai f. 1898 d. 1919 ved gruveulykke i Ballangen og gravlagt på Fauske

Mannen Mathias dør i sprengningsulykke i Bjørnevatn gruver, Kirkenes, 4. juni 1913.

Johanna dør 4. desember 1924, 70 gammel.

Hun har nok hatt tøft liv med mye motgang og tragedier. Hennes førstefødte dør tre uker gammel i 1876, mens ektemannen drukner i 1884. Hun er alene med ansvaret for to små barn og et ufødt i magen. I 1896 drukner hennes andre sønn. Som ikke dette er nok opplever hun tre tilsvarede tragedier. Ektemann nr to omkommer i ei ulykke i Kirkenes, det samme gjør sønnene Hjalmar og Haakon som da bor  gruvesamfunnene Kirkenes og Ballangen.

Hvor mye motgang kan et menneske bære? Johanna Pedersdatter gikk hardt prøvet ut av tiden for 90 år siden. Vi fant hennes historie på grunn av et postkort.

Tilføyd av Kjell Bakken juli 2023

Man ser at Hjalmar Nikolai Alfred f. 1894 døde ca. 1918 ved ulykke i Kirkenes. Han rakk imidlertid å bli far til Kjærvald Bakken, Vatnan, og farfar til undertegnede som ble mangeårig leder i historielaget. Etter at artikkelen ble skrevet har jeg funnet flere opplysninger om denne familien. I avisa Salten den 13. juni 1913 kunne Johanna lese oppslaget nedenfor om mannen sin: Telegram til «Salten». (Avisa Salten kom ut på Fauske).

Kontakt oss: