Fra magasinet Folk før 2011:

Slik kom jeg i gang

Av Roald Lorentzen

Interessen for slektsforskning kan komme snikende på så mange måter. For min del handlet om funn av noen gamle attester. Min far viste meg en gammel bancokonvolutt og inni den lå det flere gulnete papirer etter bestefaren hans. Det ble min fars lodd å vokse opp hos sine besteforeldre nemlig, så han arvet noen møbler, noen gamle bøker, papirer og noe antatt rusk og rask. – Bare ta det, du Michal, sa de.

Nitid og med ærbødighet oppbevarte min far disse ting i alle år. Nesten i to menneskeliv, faktisk. Jeg var jo nesten pensjonist da han viste meg papirene. Jeg anbefalte ham mitt brannsikre og utmerkete sikkerhetsskap, kunne jeg kanskje – hvis det var mulig – å ta vare på attestene videre? 

-Ja, ta de med deg, men ta godt vare på dem. Det er jo i alle fall artig å se den gamle kansellisstilen ”hvormed slike dokumenter ble utferdiget”, sa min gamle far.

Så dèr begynte jeg.

Med èn mann, bare. Jeg ble mektig begeistret over attestenes innhold, og ble klar over at min oldefar Rødøyfjerdingen fra Bjergaa like under den majestetiske store Bloktinden i Tjongsfjorden med navnet Benjamin, var litt av en mann. Han ville jeg utforske og skrive noe om. Attestene var fra 1880-tallet, altså godt over 100 år. Av yrke og utdannelse var han lærer og virket som sådan på en utpost i Flakstad kommune. Var samtidig klokkker og kirkesanger i Flakstad kirke. Om vinteren i perioder, faktisk også som fisketelegrafist ved Sørvågen telegrafstasjon.

Jeg gikk inn i ei interessant tid med min slektsforskning. Mye gikk an å finne ut av, men som vanlig fantes lite materiale å støtte seg til. Likevel, mange interessante fakta er bevart og skrevet ned. Attestene var nemlig både direkte og indirekte meget opplysende.

Kontakt oss: