Jubileums- og minnemarkeringer

2020:

Kristenretten i Norge 1000 år.

2018:

1918-2018: Steinhvelvbrua i Sagelva 100 år

Hundreårs-jubileumsmarkeringen 14.desember, for byggingen av steinhvelvbrua i Sagelva.

Det ble en flott hundreårsmarkering ved steinhvelvbrua over Sagelva ved RV80, fredag 14.12 kl.11.00 i regi av Statens Vegvesen ved avdelingsdirektør Kjell Skjerve som leder vegavdelingen i Nordland. Tidligere veisjef i Nordland, Arne Løvmo, og veihistoriker Torsten Hansen, opprinnelig fra Sulitjelma, deltok også.

Det var mange som hadde møtt opp for å overvære markeringen, de fleste fra Valnesfjord, hvor arbeiderne som bygde brua kom fra. Ellers var vi fire fra Fauske Slektshistorielag, Magne Franing, Steinar Nystad, Rolf-Arne Olsen og Kjell Bakken. Magne var den som satte i gang prosessen, som Viggo Eide tok tak i, og fikk organisert hundreårsmarkeringen. Magnes farfars far, oppsynsmann Johan Østensen, var ansvarlig for byggingen med sin sønn Alfred Furnes som formann.

Kjell Skjerve hadde med boller og kaffe, og etter at alle hadde fått en bolle i den ene handa og en kaffe i den andre, fortalte han litt om veibyggingen i Salten og bruas historie. Han fortalte at han hadde hatt gleden av å ha vært to ganger ved Machu Picchu og sett på muringen der, og med et smil sa han at Sagelvbrua var vårt Machu Picchu. Han hadde med musikkspiller og fremførte «We`ll Meet Again» med Doris Day under fortellingen.

Viggo Eide har forsket på veibyggingen i Bodø og fremføring av vei til Fauske. Han fortalte at hans foreldre bygde hytte like ved brua, hytta har han overtatt, så han har hatt tilknytning til brua hele sitt liv. Han har gjort rent og malt opp rekkverket og ryddet kratt og buskas slik at brua står fram som en skulptur i landskapet. Viggo hadde laget et lite hefte med bilder og tekst om brua og veien mot Fauske, og hans kone delte det ut til alle tilstedeværende. Sulitjelma Gruber ga et økonomisk bidrag til veianlegget.

I perioden 1890-1926 ble det bygd i alt 16 steinhvelvbruer i Nordland fylke. De fleste var på Helgeland, men i Salten ble det bygd i Beiarn, Fauske og i Bodø. Bruene var oftest solid fundamentert og godt faglig utført. Sagelva steinhvelvbru står fortsatt godt selv om den ikke er i bruk. Årsaken til steinbru og ikke betongbru var den høye stålprisen under og etter 1.verdenskrig.

En kan lese enda mye mer på Viggos blogg: http://tidogrom.blogspot.com/

Magne Franing fortalte om sin bestefars og oldefars innsats med brua, basert på etterlatte skrifter. Johan Østensen har forresten skrevet om en annen steinhvelvbru som han var med på. Denne ligger på Finneid og er mye mindre enn Sagelvbrua. Den ble bygd i første kvartal i 1906. Det ble nevnt at denne brua kanskje ble Johans «svenneprøve» som gjorde at han fikk ansvaret for Sagelvbrua.

Og kanskje kunne historielaget fått til en dugnad på denne brua, slik at den kunne stått frem like flott som Sagelvbrua?

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Re-avduking av minnesmerket over krigsfanger på Åseng, 23. august

Det ble et godt fremmøte med 35 personer.  Noen få regndråper kom det, men vi var egentlig heldige med været. Tungtrafikken durte forbi i bakgrunnen så vi måtte heve stemmene litt.

Tale ved Bjørn Rendall, leder for Fauske slektshistorielag:

Kjære Petter Dahlberg

Ærede representant for Fauske kommune; kulturpolitisk representant Nils Christian Steinbakk

Kjære alle fremmøtte

Våren i 1942 steg i land over femhundre russefanger på Finneidhavna som ble marsjert opp til Petter-Lager fangeleir som leiren her på Åseng ble hetende. Det var 14500 fanger som ble sendt til jernbanebaneanlegget Mo-Fauske. Dette ble begynnelsen på en mørk del av okkupasjonshistorien vår og et helvete for de menneskene som arbeidet som slaver og bodde i denne leiren. Ved fredsslutningen 8 mai 1945 var det 573 fanger i leiren.  10 var drept eller døde i leiren og en fange døde like etterpå. Her i Nordland var det 82 krigsfangeleirer av totalt 294 i Norge, altså et betydelig antall. I disse var det 34 000 krigsfanger.  Om lag 13 700 sovjetiske krigsfanger endte sitt liv i fangenskap i Norge. Litt over 84 000 frigitte sovjetiske statsborgere ble sendt tilbake til Sovjetunionen fra Norge i løpet av to hektiske sommermåneder i 1945.

Denne enkle bautaen, laget av hvit fauskemarmor ble satt opp her etter alt å dømme i 1949 og erstattet et provisorisk monument laget av krigsfangene selv som antas å ha blitt fjernet da kroppene ble gravd opp og flyttet.  Vi kjenner ikke hele historien til bautaen men den er laget av hvit fauskemarmor og inskripsjonene er gjort av kyndige hender.  Det er det vi vet nå. I dag har vi hentet frem minnesmerket fra en skitten og mosegrodd tilstand takket være ildsjelene Petter Dahlberg og Frøidis Einset i Fauske slektshistorielag, og tidsvitnet Petter står her med oss idag.  Et flott restaureringsarbeid er utført av Koloritt steinindustri som har vært et spleiselag mellom oss og Fauske kommune.  Vi takker derfor alle dere som er nevnt her for at vi har fått frem i lyset dette viktige krigstidsmonumentet vårt her på Fauske.

Andre verdenskrig hører fortiden til, også historien og minnesmerkene mener mange. Men den skjensel og urettferdighet russefangene her ble utsatt for skjer også i verden i dag. Bautaen skal minne oss som ble født og vokste opp lenge etter denne tragedien om retten til å vokse opp og leve med respekt for menneskeverdet, at alle mennesker drømmer om et godt liv i trygge omgivelser uansett hvor de kommer fra i denne verden. Det er en universell rett som er nedfelt i FNs menneskerettserklæring. Jeg skal lese de fem første. De er ganske kort:

Artikkel 1.

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.

Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.

Artikkel 3.

Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Artikkel 4.

Ingen må holdes i slaveri eller trelldom.

Artikkel 5.

Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Å ha denne bautaen å samles ved er derfor både for å minnes og hedre den store flokken av utsultede og forpinte krigsfanger som å sende våre tanker til de steder hvor lignende urett skjer og artiklene i menneskerettserklæringen brytes hver dag.

(Inger Elisabeth Solem leste sitt nye dikt om fangene i Petters-lager)

Jeg vi nå hente frem monumentet vårt.

I ydmykhet og respekt for de grusomhetene som skjedde i Petters-Lager og de fra Sovjetunionen som på urettferdig vis fant sin grav her hos oss viser vi med ett minutts stillhet.

Fokus på andre verdenskrig er blitt større de seneste tiårene og det er flere årsaker til det. Etter den kalde krigen ble arkiver tilgjengelig som tidligere har vært utilgjengelig. Fremstillingen av historien er blitt mer balansert i forhold til tidligere kampanjefortellinger om oss i en forestilling av at verden består av enten de gode eller de onde. Og vi var de gode. Endelig tør vi å snakke om mer vanskelige tema siden de som deltok og var voksne under krigen er borte. Vi har i nyere tid her i Salten lært om lokalbefolkningen som hjalp krigsfanger til å få en lettere hverdag eller å rømme.  Noen satte eget liv og sikkerhet inn på å gjøre dette, for eksempel grenselosene. Men det var de som anga krigsfanger på rømmen som igjen betydde den sikre død for de fangene som ble tatt, ofte umiddelbart henrettet i en grusom, urettferdig og ydmykende prosess. Det skal vi også tørre å snakke om. Men vi skal også huske at de fleste derimot, de gjorde ingenting. Fauske slektshistorie gjennom krigsbokredaksjonen har gjort og gjør et unikt arbeid med å hente frem og få ut vår egen lokale krigshistorie.  Dette skjer gjennom tre bøker hvor første bind er utgitt, nemlig tittelen «Overfallet» og neste kommer ut før jul. Krigsbokredaktør Kjell Bakken, vær så god.

Etter krigen skulle urett rettes opp, mennesker skulle bringes hjem og landet bygges. For disse slavenes del var oppgaven å berge livet på utsultede, syke og forpinte mennesker. 84000 russefanger ble skipet tilbake til Sovjetunionen og mange tusen av disse fra krigsfangeleirene fra Rana helt opp til Narvik. At Stalin og Sovjetunionen hedret dem med deportasjon til fjerne området i Sibir og ga dem lange fengselsstraffer for å ha overgitt seg til fienden er en annen historie. 14% ble sendt direkte til GULAG-leirene. 20% fikk 2 års straffarbeide. Mange slapp også fri.  Den historien skal vi også huske.  Det er om respekten for menneskeverdet det og.

Kjære alle sammen. Avslutningsvis, fortell om dette minnesmerket.  Fortell om Petters-Lager.  Fortell om urettferdigheten, ydmykelsen og døden her i leiren. La oss være stolt over at vi bryr oss ved å ikke glemme,  og dermed dyrke nye mennesker her på Fauske som bringer gode verdier med seg ut i en ofte brutal verden.

Takk for at dere var med oss her ved bautaen for Petters-Lager og velkommen til andre arrangement i regi av Fauske Slektshistorielag.

Tusen takk.

Til minne om de sovjetiske fangene i Petters - lager

Høre du ropan?

Høre du slagan mot steinan..

høre du lengsel fra tusener sukk

og drømman som sendes mot himmel`en?

Det kviskra i gresset om tida som var,

om fangan som sleit her,   som gikk her og bar

på drømma om friheit og fred

Fra landet i øst kom de hit,

de kjempa mot urett og vold,

her ga de sett liv,

her mått` de gje tapt

her ga de av krefta de hadde,

mens lengselen reiv kver en dag,

tel heimen der borte,

så langt, langt fra oss,

der tonan fra tundra`n

satt spikra i minnet

--------

Om natta,

når mørket lå tjukk i barakken,

gikk tankan og drømman

tel alt som va før

en kjærest, kanhende -

ei mor og en far

og søsken

ka veit vi

kor lengselen gikk

når ingen kunn se, eller hør dem

førr tankan var demmes,

dem gikk over grensan,

og sendes med vinden

fra mørket, i senga her nord

             ------

En dag va det over,

en dag kima klokka og varsla om fred,

og tida va kommen,

de sku få dra heim

sku ut,  ut i frihet

Og nån dro tebake,

mens andre mått bi,

fant kvile i Salten,

her fant de si grav

vi finn demmes navn,

på stein er de rissa,  - andre, førr alltid en ukjent, en venn

vi minnes dem,

hilse dem

si at vi veit de er her

Og huska nån ord som va sagt

i den tida -

nån ord

som ble sverga

og lova så sterkt

at fred sku det bli.

Fred i vår tid !

Fred i vår tid!

Fred!

Inger Elisabeth Solem, 23.08.2018

Supplement skrevet av Kjell Bakken, 06.06.23:

I talen sa Bjørn Rendall det som da var kjent om tilblivelsen til minnesmerket:

«Denne enkle bautaen, laget av hvit fauskemarmor ble satt opp her etter alt å dømme i 1949 og erstattet et provisorisk monument laget av krigsfangene selv som antas å ha blitt fjernet da kroppene ble gravd opp og flyttet.  Vi kjenner ikke hele historien til bautaen, men den er laget av hvit fauskemarmor og inskripsjonene er gjort av kyndige hender. Det er det vi vet nå.»

Det er senere godt dokumentert i arkivet etter Ankerske Marmorforretning at bautaen ble bestilt av en gruppe av krigsfangene selv, umiddelbart etter den tyske kapitulasjonen. Gruppen møtte på kontoret til Ankerske Marmorforretning og bestilte bautaen ut fra firmaets katalog. Bautaen var prefabrikkert, og gruppen hadde med seg navnene som skulle meisles inn. Ankerske satte i gang med jobben umiddelbart. Det var fangene selv som støpte sokkel og reiste bautaen straks den var ferdig. Bautaen er et gravminne over de fangene som var gravlagt der. Det var viktig for dem å få gravminnet opp før de ble sendt hjem til Sovjetunionen. Bautaen er en av veldig få originale gravminner som ikke ble sprengt da likene ble flyttet til Tjøtta Det skyldes kanskje at de først ble flyttet til Fauske kirkegård. Det russiske konsulatet i Kirkenes har de senere år lagt ned blomster ved bautaen. 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kontakt oss: