Gamle lokale kart:

I siste halvdel av 1800-tallet ble det laget kart over mange av gårdene i kommunen. Mange av kartene er rene kunstverk og forteller mye om gårdene på dette tidspunkt.

Bakgrunnen var at det ble foretatt en opprydding i eiendomsforholdene innenfor hver gård. Det var flere brukere og hver av disse hadde fått små jordteiger spredt over hele gården. Noen til korndyrking, noen til turnips, noen til slåttemark etc. Alle bygningene lå samlet i en klynge, derav navnet klyngetun.

Nå skulle det ved en såkalt utskiftningsforretning ryddes opp slik at hver bruker fikk en sammenhengende eiendom, og bygningene skulle flyttes fra klyngetunet ut til den enkeltes eiendom.

Vi har fått disse kartene fra Fylkeskartkontoret.

Gårdskart Fauske sentrum, vestre og østre (Klikk på kartene for større versjon)

Vestre del av Fauske sentrum i 1869.

Den nybygde kirken ligger oppe til venstre, helt på grensen til Erikstad gård. Dagens E6 går omtrent der den lille elven "Osen" renner. Den er også grensen mellom to eiendommer.

Østre del av Fauske sentrum i 1872.

Der naustene ligger, er i dag Amfi-senteret og klyngetunet lå der Tunveien går i dag. Dagens vei Leitebakken går der den lille elva "Elvdalen" renner. Den er også grense mellom to eiendommer.

Eiendommene som disse kartene viser ligger inntil hverandre, og grensen mellom dem følger omtrent Torggata. Kartene passer ikke helt sammen, men på bildet til venstre er disse forsøkt satt sammen. De måtte roteres litt for å få nordretningen opp på kartet.

Til høyre: Det samme kartet er på skiltet som henger på EPAS-bygget.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Gårdskart Vatnan (Klikk på kartet for større versjon)

Vi ser at de seks brukerne av gården Vatnan som er listet opp nederst på kartet hadde fått hver sin småbokstav som marker teigene. Disse finner vi igjen spredt over hele kartet.

På gården Vatnan ble utskiftningsforretningen startet på gården 12. juni 1866, og alle brukerne var samlet. Etter å ha gått gjennom de formelle sider av saken, ble det foretatt befaring av innmarken, og utskiftningsformennene overlot det videre arbeid til assistenten, karttegneren E. A. Engebrethsen. De forlot stedet og dro «gjennom Strømmen til Fuske».

Engebrethsen hadde nå ett år på seg til arbeidet. Etter å ha tegnet opp kartet la han inn boniteten på de enkelte jordstykker. Noen partier var av myr eller berg med lav bonitet, andre steder hellende terreng med høy bonitet. Vi finner disse markeringene på kartet. Så fordelte han eiendommene slik at alle fikk like verdifulle teiger hensyntatt til boniteten. Vi ser de nye eiendommene markert med store bokstaver og med tydelige grenser mellom seg. Grensene mellom de enkelte brukere ble merket opp med flate steiner med innhogd kors, eller det ble hogd inn kors i berget.

På denne gården ser vi at noen av brukerne allerede hadde flyttet ut fra klyngetunet før utskiftningsforretningen.

Året etter ble utskiftningsforretningen satt på nytt og det ble laget en grensebeskrivelse for hver enkelt grense i innmarken. Etterpå ble utmarken gått opp og det ble satt ned grensemerker og laget beskrivelse også for denne. Grensebeskrivelsene ble deretter tinglyst ved første tingsamling og ført inn i grunnboka for den enkelte eiendom. De fleste av disse grensemerkene står den dag i dag og beskriver de juridiske grensene mellom eiendommene.

Gårdskart Moen (Klikk på kartet for større versjon)

Kartet er tegnet av samme mann som tegnet kartet over Vatnan, karttegneren E.A.Engebrethsen. Det er laget i 1872,

altså seks år etter at han laget kartet over Vatnan. Nederst vises strandlinjen mot Nervatnet. Til venstre Hjemgamstraumen.

Nederst i den ser vi naustene til gården. Det største naustet er ganske stort. Vi ser det går vei fra naustene til klyngetunet på toppen av åsen som går fra Hjemgamstraumen og horisontalt mot fjellet til høyre. I dag går veien langs foten av åsen som vender mot Nervatnet.

Vi ser det lappeteppet med små teiger som ble drevet. Disse ble skiftet ut, slik at hele Moen ble delt inn i tre hensiktsmessige eiendommer tilpasset den tids driftsform.

Gårdskart Os (Klikk på kartet for større versjon)

Utskiftingen på gården Os kom først i 1894, så nå var det kommet en ny tegner, assistent Lien. Det ble utført en meget detaljert bonitering for hver av feltene på innmarken.

Vi ser Oselva som renner fra Stengvatnet, eller Blåbærvatnet, som det heter lokalt. Strandlinjen mot Nervatnet nederst.

Langs det bratte fallet nederst ser vi 11 små firkanter. Det er kornmøllene til gårdene rundt. I dag er møllene borte,men de store møllesteinene ligger fortsatt der og minner om gamle dager. (Se bildet nederst.)

Utsnitt av kartet med mølleområdet: (Klikk på kartet for større versjon)

Bildet viser et sett av møllesteinene i Oselva. De ligger etter hverandre oppover elva- et viktig kulturminne.