Fauske under 2. verdenskrig

2. verdenskrig hadde stor påvirkning på innbyggerne i Fauske. Det var få steder i Norge der det i forhold til folketallet var så mange soldater og «fremmedarbeidere» som på Fauske. Nesten alle innbyggerne på Fauske og i områdene rundt hadde folk fra Tyskland og andre land boende i boligene sine. I perioder var det også soldater i alle boligene flere andre steder, f.eks. i Vatnbygda, der alle hadde hatt soldater boende hos seg i perioder. Først britiske soldater, senere soldater Wehrmacht. Unntaket var i Sulitjelma, der ingen hadde soldater i boligene.

Vi viser også til linken nedenfor:

 Bøker og andre kilder med stoff om krigstiden i Fauske.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tvangsarbeidere fra Belarus

Da Øst-Europa var besatt av Hitlerregimet under 2. verdenskrig, ble alle sivile rettigheter tatt fra innbyggerne. Barn kunne bli hentet ut av skolene og sendt på tvangsarbeid. I sommer fikk vi besøk av datter av et par som var tvangsarbeidere på Fauske.

Av Kjell Bakken

Anna Larisch fra Tyskland besøkte sommeren 2023 Fauske for å se hvor foreldrene var tvangsarbeidere under 2. verdenskrig. Det ble en gripende opplevelse. Historiene om hvordan Hitlerregimet gikk fram er vondt å ta inn over seg. Krigen i Ukraina har brakt disse hendelsene nærmere oss. Putinregimets framferd her har mange likhetstrekk med Hitlerregimets framferd i Øst-Europa, selv om det siste var mye verre.

I Fauske var vi nesten helt skjermet fra grusomhetene under 2. verdenskrig. Hitler hadde beordret okkupantene å gjøre nordmennene til hans venner. I de fruktbare områdene i Øst-Europa skulle befolkningen fordrives for å gi plass til den økende tyske befolkningen.

Forsker Michael Stokke ved Narviksenteret har referert en historie fra Poltava som viser hvordan jentene ble hentet: «Søndag den 14. mars 1943 ble en dato vi aldri glemmer. Tyskerne opplyste at alle måtte komme til sentrum i landsbyen. Der ble alle gutter og jenter som var født i andre halvår av 1923 og alle som var født i 1924, 1925 og 1926, tatt og satt på lastebiler; altså alle ungdommer mellom 17 og 20 år.» En annen har fortalt at en del av jentene i klasserommet ble hentet ut fra skolen og sendt av gårde med det de sto og gikk i. Tre søsken på 11 til 15 år ble sendt til Mo i Rana på samme type arbeid som mor til Anna ble satt til.

Bildetekst: Tre østeuropeiske tvangsarbeidere utenfor boligbrakka i Todtleiren sommeren 1944.  Fra venstre Maria Gripitsch, Marija Tridenskaja og Sonja Sienkiewicz. De to siste i fritidsklær. Vi ser den nedlagte hestejernbanen til marmorbruddet i Løgavlen. I dag ligger boligene i Nordimarkveien 11-11A her. Retusjert og fargelagt av Kjell Bakken.

Marija Tridenskaja, Anna Larisch mor, var tvangsarbeider her på Fauske, mens faren, Julian Warkulewicz, var først tvangsarbeider i Sørfold, og fra høsten 1944 på Fauske. Moren var fra Belarus, faren fra Polen.

Bildetekst: Kart som illustrer hvorfra Anna Larisch foreldre kom fra. Mor fra området nær Minsk, far fra Warszawa.  Kart fra Kartverket-SNL. Påskrift: Kjell Bakken.

Anna fortalte at begge foreldrene bar på sterke krigstraumer etter krigen. De ønsket ikke å snakke om krigen, eller dele opplevelsene sine. De hadde opplevd forferdelige ting under krigen og prøvde nok bare å glemme. Anna hadde ikke lov til å stille spørsmål om krigen; det var et absolutt tabu. Hun begynte derfor selv å forske på foreldrenes historie etter at de var gått bort.

Bildetekst:Torbjørn og Anna Larisch, samt Michael Stokke på besøk hos Bodil og Kjell Bakken. Foto Signe Bakken Berget.

Fant bildet av sin mor i bind 5 i bokserien «Fauske under 2. verdenskrig»!

Anna fant sin mor på et bilde fra Fauske. Krigshistoriker Michael Stokke fra Narviksenteret hadde kjøpt inn en rekke bilder som ble tatt under den tyske okkupasjonen. Han hadde delt noen av disse bildene med meg til bruk i bokserien «Fauske under 2. verdenskrig».  Han forsker på skjebnene til krigsfanger og tvangsarbeidere, og var kommet i kontakt med Anna.

Anna ønsket nå å se stedet der foreldrene hadde vært under okkupasjonen, og besøkte Fauske sammen med sønnen og Michael Stokke. Sønnen Torbjørn er også opptatt av å ta vare på historien, og har ifølge Halden Arbeiderblad nylig donert 300 000 kroner til et prosjekt for å ta vare på Ystehedebrakka der de forhenværende polske tvangsarbeiderne bodde etter krigen.

Hvorfor bodde og arbeidet disse kvinnene på Fauske?

Hitler hadde bestemt at det skulle være jernbane fra Østerrike til Nordishavet. Dette var et enormt prosjekt. Nordlandsbanen var bygd fra Trondheim til sør i Nordland, og for å fullføre hans «Polarbahn», skulle det bygges jernbane på resten av strekningen. I dag tilsvarer dette omtrent det vi kaller Nord-Norgebanen. For å bygge jernbanen var det behov for mye folk, og noen av dem bodde i det som ble kalt Todtleiren på Fauske. Leiren lå langs det som i dag er Eiaveien og Sildreveien, og delvis på nordsiden av E6, hvor sykehusdelen var lokalisert.

Bildetekst: Tre måneder etter at Marija ble hentet fra Belarus og sendt til Fauske, fløy Royal Air Force (RAF) over området og tok dette bildet. Det viser Todtleiren under arbeid våren 1943. Fra Norsk Hjemmefrontmuseum. Påskrift av Kjell Bakken.

Det ble satt inn tilfangetatte sovjetiske soldater til det fysiske arbeidet med jernbanen. De bodde i egne fangeleirer, bla. på Fauskeeidet og i Kleiva. Fangene ble voktet av soldater fra den tyske hæren. Arbeidet ble ledet av arbeidsledere og ingeniører fra den sivile Organisasjon Todt, samt tyske entreprenørfirmaer. De fleste av Todt-folkene, samt de som arbeidet for de tyske entreprenørene, bodde i Todtleiren. Men flere var også innkvartert i private boliger, de aller fleste i området måtte dele boligen med tyskere.

Det var behov for mange ansatte til ulike tjenester i leiren, som for eksempel til matlaging, oppvask og rengjøring. Den tyske hæren rekrutterte derfor mange unge kvinner og barn fra de okkuperte områdene i øst. Noen har fortalt at de ble hentet av tyske soldater som kom til skolen og hentet dem ut av klasserommet. Okkupasjonssituasjonen der var grusom, og svært forskjellig fra den i Norge.

Anna Larisch fortalte:

«Mine foreldre ble kjent med hverandre på Fauske, og de ønsket ikke å bli sendt til sine hjemland etter den tyske kapitulasjonen. De greide å få seg opphold i Norge, i Halden kommune, der jeg er født. Der ble far en slags «høvding» for polakkene, og vi fikk stadig besøk av flykninger som trengte hjelp. Far tok seg av det som skulle oversettes og skrives på polsk, mens mor tok seg av det som skulle skrives på russisk.

Jeg lyttet i hemmelighet og forsøkte å finne ut så mye som mulig. Mors familie hadde bedt henne om å ikke kontakte dem; det ville skade dem å ha kontakt med noen som hadde «arbeidet for tyskerne» og bodde i vest. På grunn av de sterke krigstraumene foreldrene mine bar på, var det forbudt for meg å snakke om det som hadde skjedd under krigen. Som barn forsto jeg jo ikke hva de bar på av krigstraumer. Far var fange i Tyskland før han ble sendt til Norge. Hans mor var av tysk avstamming, og tyskerne forlangte derfor at han skulle bli soldat og kjempe sammen med dem for det tyske riket. Det ville han ikke.  

Jeg håpet alltid å finne ut noe om vår egen familie. Jeg hadde fått høre at moren min var født et sted i nærheten av Minsk. Mor døde da hun var 63 år, og først da våget jeg å lete etter slektninger i Hviterussland/Belarus gjennom det internasjonale Røde Kors. Jeg greide å finne familien til mors eldste søster. Torbjørn og jeg besøkte dem i 2006, og har fortsatt god kontakt med dem».

Grusom tvangsrekruttering

Marija bodde sammen med sin far i Sambin i det som i dag er Belarus. Der opplevde de Hitlerregimets grusomme okkupasjonen. Som nevnt hadde okkupantene ordre om å besette området for å skaffe plass til tysk ekspansjon, og innbyggerne skulle enten drepes, fordrives, eller bli slavearbeidere i det Stor-Tyske riket.

Marijas mor hadde gått bort allerede før krigen, da Marija var ni år gammel. Hun var derfor alene med faren da krigen kom. Marija hadde fortalt at hun sto ved siden av faren da han ble skutt og drept. Hun var da 17 år gammel, og ble foreldreløs.

Bildetekst:Jentene er litt pyntet, så de har nok fri fra jobben. Fotografen har kanskje latt de få litt tid til forberedelse for fotografering. Fra venstre nr.3-Marija Tridenskaja, nr. 4-Sonja Sienkiewicz, nr.5-Janina Los.

Bildetekst: Marija Tridenskaja og Sonja Sienkiewicz sammen med ansatte i Organisasjon Todt. Det er markert med en rød pil på kartet nedenfor hvor bildet er tatt. Vi ser at de to brakkene var bygd sammen til matvarelager da freden kom.

Bildetekst: Marija Tridenskaja til høyre for Pinkernelle som var ansatt i Organisasjon Todt.

Bildetekst: Jentene i arbeidsantrekk, oppstilt ved samme brakka som var matvarelager. Det er kanskje Pinkernelle som står i uniformen til Organisasjon Todt. Vi ser Marija Tridenskaja nest ytterst til høyre.

Bildetekst: Ukjent, men vi finner henne igjen til venstre for Marija på bildet der mange er avbildet. Vi ser Fauskemyrene i bakgrunnen. 

Unge kvinner og jenter ble tvangsrekruttert til arbeidskraft og sendt til bl.a. Fauske. Marija ble tatt 15. mars 1943, og sendt til Fauske; hun var da 19 år. Vi ser at hun er den eldste på bildet det første bildet, de andre synes å være betydelig yngre. Den yngste er i alle fall et barn. I noe av krigslitteraturen blir de sivile som ble sendt hit ofte omtalt som frivillige arbeidere, men de var like mye fanger som krigsfangene. Behandlingen var imidlertid noe mildere, de fikk bl.a. litt mer mat. Marija hadde fortalt at de var spesielt heldige med sjefen sin her på Fauske. Han het Otto Pinkernelle og var veldig grei med dem. Han skaffet dem stoff som var beregnet til sengetøy, slik at de kunne sy seg klær. De sydde seg også brystholdere, «De ble stive og litt ubehagelige», ble det fortalt. Til tross for alt det grusomme okkupantene gjorde, var det flere tyskere som var empatiske og menneskelige. Todt-kortet hans viser at han var fra Magdeburg, 51 år, gift med Emma, ett voksent barn, murer av yrke, sendt til Fauske og startet arbeidet her i Organisasjon Todt i april 1943. Han kom altså til Fauske omtrent samtidig med Marija.

1. juni 1942, knapt ett år før Marija kom hit til Fauske, annonserte politiet i fauskeavisa Salten at det var strengt forbudt å gi mat til krigsfangene og utenlandske sivile arbeidere. Politiet slo altså krigsfangene og de utenlandske sivilarbeiderne sammen i én gruppe. De hadde likevel forskjellig status, og tvangsarbeiderne ble behandlet mildere, avhengig av hvem de arbeidet for.

Bildetekst: Kart over Todtleiren fra sommeren 1945. Det røde huset er sommervillaen til Thorstensen, der utbyggingen av Todtleiren startet. De to røde pilene viser hvor to av bildene er tatt: Bildet som viser hestejernbanen og bildet med Marija og Todt-ansatte. Påskrift av Kjell Bakken.

Vi har ovenfor truffet datter av to av tvangsarbeiderne på Fauske. Det arbeidet også mange unge menn fra Fauske med bygging av Todtleiren, samtidig som Marija var her. Det var kanskje litt kontakt mellom dem, men sannsynligvis bare litt avstandsflørting. Pinkernelle passet nok godt på jentene sine.  

Det bor i Fauske etterkommere av både av polske og tsjekkiske sivile arbeidere. De er selvsagt nå eldre mennesker. Et av barna av tvangsarbeiderne er vist på forsiden av bind 5 i bokserien. Det er tatt under hjemsendelse av tvangsarbeiderne ettersommeren 1945. Barnet blir holdt av en norsk soldat som hadde vært i Skottland under krigen.

Bildetekst: Et barn av en utenlandsk tvangsarbeider i armene på en såkalt Skottesoldat.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bokserien

Fauske under 2.verdenskrig,
Bind 1-5

For lettere å finne raskt fram til kildehenvisninger,
rettelser og kommentarer til de 5 bindene i bokserien,
finner du nå lenker direkte til disse opplysningene
for hvert enkelt bind her:

Bind 1: Overfallet   

a) KILDER    

         b) RETTELSER OG KOMMENTARER

Bind 2: Krigen slutt. Okkupasjonen begynner.juni 1940- ut 1941   

a) KILDER

             b) RETTELSER OG KOMMENTARER

Bind 3: 1942/43 KILDER OG KOMMENTARER

Bind 4: 1944 - Okkupasjonen går mot slutten.

    KILDEHENVISNINGER OG RETTELSER

Bind 5: 1945 - Kapitulasjon - etterkrigstid.

             a) KILDEHENVISNINGER, DEL 1: TEKSTREFERANSER

             b) KILDEHENVISNINGER, DEL 2:

                 BILDEREFERANSER

             c) RETTELSER OG KOMMENTARER

Klikk på bildet for større versjon.

Opplysningene er undersider til valgknappen "Lokalhistorie" - "Fauske under 2.verdenskrig",
i hovedmenyen ovenfor.

Øvrig informasjon om bøkene finner du under "Våre Bøker" i
hovedmenyen.

---------

Soldaten Rolf Weschkalnies hadde vært stasjonert på Fauske, og hadde fått en sønn her. Siden hadde han kjempet på Østfronten i Finland. Han hadde nå fått permisjon og feirer sin fars fødselsdag 25. mai 1944 – i Berlin. Han har kjøpt en flaske champagne som gave. Dette var et borgerlig funksjonærhjem, med bokskap, brokadegardiner og krystallglass. Faren, som sitter til venstre, var tekstilingeniør. Mora står bak til venstre. Det er kanskje farens bror og hans kone sammen med den nære familie som er på besøk. To av søstrene (?) peker med pistoler som er en del av festligheten! Rolf hadde nå opplevd mange krigshandlinger. Det preger ansiktsuttrykket hans, som er helt annerledes enn de andre. Sønnen Rolf på Fauske var nå ett og et halvt år. Denne sønnen har vært bidragsyter til bokprosjektet «Fauske under 2. verdenskrig».

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bokserien Fauske under 2. verdenskrig

Fauske historielag har gitt ut bokserien «Fauske under 2. verdenskrig». Det første bindet kom i november 2017, deretter kom ett bind hver høst, til det siste bindet kom høsten 2021. Det ligger omfattende forskning bak utgivelsene, det er hentet materiale fra nasjonale og lokale arkiver, og fra ca. 150 tidsvitner som har vært intervjuet.

Bokserien har fått god omtale, og er brukt som referanse, bl.a. i bokserien «Andre verdenskrig i nord» og «Krigsforbryteren – Oppgjøret med Gerhard Flesch», begge fra 2022. I Andre verdenskrig i nord er det også brukt to kart fra historielagets bokserie, bind 1, «Overfallet». Og i  NRK-serien «De dødsdømte», blir historielaget takket for hjelp. To av omtalene i Avisa Nordland kan leses her ved at du trykker på bildene under:

Bøken selges av nettbutikken leselysthuset.no (Bokhandel på Rognan)

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Fauske under 2. verdenskrig - Bind 1: Overfallet

Bildet på forsiden viser de østerrikske bergjegerne på mars mot Fauske, klare for angrep.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bokomtale i Militær Historie

17.10.18

Fauske under 2.verdenskrig, bind 1: Overfallet.

Tidsskriftet Militær Historie hadde i nr.5, september 2018, en hederlig bokomtale av

Fauske under 2.verdenskrig, bind 1: Overfallet.

Klikk på bildene for større versjon..

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Nedenfor noen bilder fra krigstiden. Klikk på bildene for å få de større.

Kontakt oss: