Forum for lokalhistorie i Fauske

Fauske Slektshistorielag

Fra magasinet Folk før 2011:

 

Slektsforskning – Hvordan starte?

 

Av Kjell Bakken

Slektsforskning eller slektsgranskning er Norges mest populære hobby. Opplysninger om hvordan en kan starte finnes derfor i utallige kilder.

Jeg synes en bør begynne med det som gir den enkleste oversikten over slekta si, fylle ut en anesirkel med navn og noen enkle opplysninger om foreldre, besteforeldre, oldeforeldre osv. Selv om en bare tar med de enkleste opplysningene, ser en at det snart blir veldig mye stoff å holde rede på. Det blir behov for å lagre dette systematisk, og da er et dataprogram veldig nyttig. Dersom en ikke disponerer datamaskin selv, kan det være lurt å inngå kompaniskap med en (yngre?) i slekta som har slikt redskap.

Dataprogrammene som styrer innleggingen av slektsdata er i stor grad selvforklarende, men det kan være nyttig å gå på kurs for å sikre seg at en starter på best mulig måte. Fauske Slektshistorielag har avholdt kurs i programmet som heter Brothers Keeper. Mange medlemmer behersker dette. Ved behov vil også nye kurs bli arrangert.

 

Nesten alle kommuner har slektsbøker

Bortsett fra å snakke med foreldre, besteforeldre og eldre slektninger, gir slektsbøkene grunnlaget du trenger for å starte. I de aller fleste kommuner i landet er det utarbeidet oversikter over de som har bodd i kommunen. I Fauske har vi de utmerkede slektsbøkene som heter ”Slektsbok for Skjerstad og Fauske” i mange bind. De finnes på bokhandel og bibliotek. Alle vil ganske snart få behov for å lete etter slekt flere kommuner. Folk flyttet mer i gamle dager enn en kanskje skulle tro. Da er det bare å gå på biblioteket og be om hjelp. De skaffer slektsbøker fra hele landet. Du kan jo selv sjekke på nettet hva som finnes av slektsbøker i den aktuelle kommunen, og så be biblioteket fjernlåne dersom de ikke har din bok inne. Noen slektsbøker er også digitalisert, slik at de kan leses på nettet. De beste bøkene har også med mye lokalhistorie og gårdshistorie, slik som Saltdalsbøkene, som er av de beste jeg har lest.

 

Folketellingene gir mye informasjon

De nasjonale folketellingene er viktig kildemateriale. Av personvernhensyn er de unntatt offentligheten i 100 år. Den siste som er tilgjengelig er altså fra 1910. Flere av folketellingene er digitalisert og dermed gjort søkbare. De finnes på www.digitalarkivet.no eller på www.rhd.uit.no. Noen synes sistnevnte har bedre søkemuligheter, men her er færre folketellinger tatt med. Det er altså lett å søke etter mennesker i Norge, bare de er født før 1910.

www.digitalarkivet.no er den sentrale databasen for slektsgranskere. Her finner en folketellinger, kirkebøker, dødsboskifter, tinglysning og mye mer. Men det er også mange andre muligheter. Jeg har blitt hjulpet mange ganger av mormonernes database i USA. Her er det en veldig god søkemotor.

 

Mange steder å få hjelp

Søker en på ordene slektsgranskning eller slektsforskning på nettet, får en tilgang på nærmest ubegrenset med stoff. Jeg har funnet mye interessant på bloggsidene til slektsgranskere og debattsidene, for eksempel www.disnorge.no/slektsforum. Dersom en lurer på hvor man skal finne en bestemt forfar eller formor og har litt opplysninger, kan en legge ut spørsmålet under etterlysning. Det er sjelden en ikke får svar og svaret kommer gjerne raskt. Jeg husker hvor forbauset jeg ble første gang jeg la ut etterlysning etter en forfar i Jølster. Det gikk bare en time før en liten utredning kom fra en svensk slektsgransker. Og etter ytterligere et par timer kom supplerende opplysninger fra samme.

Det er skrevet mange lærebøker i slektsgranskning. Dersom en skal låne på biblioteket, er det viktig at boka er av nyere dato. Det har skjedd så mye på dette området at bøker blir lett utdatert. Jeg har lest mange av bøkene, og personlig synes jeg boka ”På sporet av deg selv” av Tore Strømøy og Finn Karlsen er bra, selv om den er noen år gammel. Ellers er slektsgranskning er en del av historiefaget, og kan studeres for eksempel ved Høgskulen i Volda. De har et nettbasert studium som gir studiepoeng. På hjemmesiden til skolen finner en oversikt over pensumlittereatur.

 

Lurt å melde seg inn i et slektshistorielag

Det er altså ikke mangel på hjelp å få, enten man kjøper ei lærebok eller søker hjelp på internett. Det kan imidlertid være lurt å melde seg inn i et slektshistorielag. Da får en kontakt med mange likesinnede og kan få hjelp i lokalmiljøet. Fauske Slektshistorielag har lagt ut en del lenker på hjemmesiden sin, www.fauskeslektshistorielag.no. Disse kan være nyttige. Ved å følge med på hjemmesiden får en opplysninger om lokalhistoriske foredrag, kurser etc. på Fauske.

 

Slektsgranskning er mangfoldig

Det fører for langt å komme inn på alle varianter av denne hobbyen. Men jeg vil nevne at en relativt ny gren baserer seg på enkel dna-analyse, slik at en kan gå lenger bak i tid enn det de skriftlige kildene går. Det er ganske få skriftlige opplysninger før midten av 1500-tallet. Med dna-anlayse kan en gå lengre bakover, og følge slektens stier før istiden.