Oversiktsbilder

Finneid (sett fra Bukkvika mot sør)

Postkortet er merket med Eneberettiget 1905. Kanskje er bildet fra da. Vi ser to brygger. Den ene ved Storsteinen og den andre nedefor det som ble "sentrum" på Finneid. Her var det handelsmennene Hans Edvard Jacobsen og senere Bernhard Koch etablerte seg på 1870-tallet.

Finneid

Et av kortene er merket 1907, og bildene kan kanskje være fra da. Vi ser det er kommet mer bebyggelse i forhold til bildet over.

Helt til høyre ser vi Sulitjelma Grubers lasteanlegg.

Nærmest på bildet ser vi naustene som også gårdene langs Nervatn og Øvervatn eide i tillegg til Finneidgårdens naust.

Vi ser også vegen som er anlagt opp fra naustene. Denne ble anlagt ca. 1880 for å lette transporten fra naustene for Vatnbygdningene.

Vi legger også merke til at vegen til strandstedet Fauske er ferdig. Bygget inntil vegen til venstre er Folkets hus hvor det var fester og agitasjonsmøter.

 

Det store huset midt i bildet ligger på "Storsteintomten". Under folketellingen 1. desember 1910 finner vi at det bor mange mennesker i huset, blandt annet familien som Viggo Eide har skrevet om i artikkelen "En kvinneskjebne". Se her.

 

Forum for lokalhistorie i Fauske

Fauske Slektshistorielag

Kart

Naustene som vises på bildet over, er tegnet inn på dette kartutsnittet fra 1876. Storsteinen er også vist som referanse. Kartet er vist med nordretningen nedover for å få det mest mulig likt med bildene.

Veien fra naustene er den gamle vegen som gikk til Finneidgården med avgreining over Gautvollbakken til Nedrevatn. På dette tidspunket var det bare handelsmann Hans Edvard Jacobsen som hadde handel på Finneid. Det var ved den søndre kaia.

Det er kommet opp et stort lagerhus ved kaia. Seilbåten har kanske levert trelast fra Trønderlag. Vi ser det ligger store trelaststabler på kaia. Av avisannonser fra denne tiden ser vi at det importeres trelast fra Trøndelag og også Sverige. Den svenske trelasten må også være fraktet på kjøl fra Sverige. Kanske var det returlast på grubernes båter.

Finneid

Søndre bryggeanlegg. Årstall ukjent.

Finneid

Usikkert årstall, men det er kanskje ca. 1915. Det er kommet enda flere bygninger, og grubernes lasteanlegg er bygd ut.

 

Finneid

Ukjent årstall, men vesentlig senere enn bildene over. Noen av nausene er borte og kaia er utvidet. Det ser ut til at den søndre kaia er revet.

Utskipningsanlegget til gruberne (Fra Kåre Enges samling, med Andreas Spjelkaviks kommentarer - og noen tilføyelser av Kjell Bakken)

D/S FEHRO og Perssons båt Fortunatus. Senere ble Fortunatus overført til gruberne og omdøpt til Sulitjelma VI.Til venstre ser vi grubernes hotell og bak Ingeniør Jullums gård.

Ingeniør Reidar Jullum var sjef for utskipningsanlegget, han flyttet senere til Texas. Datteren Tordis var født her i 1908, og kom som 90-åring tilbake til Norge fra USA for å se sitt fødested.

Her vises ennå den store endemorenen forholdsvis utberørt

Bildet nedenfor er fra samme sted, men på et annet tidspunkt. Jullumgården vises bedre.

 

Grubenes nedre kai (Fra Kåre Enges samling, med Andreas Spjelkaviks kommentarer - og noen tilføyelser av Kjell Bakken)

En av båtene som trafikkerte Skjerstadfjorden. Den ligger foran kailageret. Nedre kai ble bygget i 1891 og var da 55 meter lang. I 1892 ble den forlenget med 40 meter og ytterligere 35 meter i 1899. Vi ser to utstikkere som ble benyttet ved lasting av malm fram til 1908. Det gikk trallebane fra øvre kai i Nedrevatn, vi ser den såvidt.

Det store huset til venstre er gruveselskapets hotell fra 1891 for reisende til og fra Sulis. I skogen bak ligger Jullumgården.

Grubernes øvre kai (Fra Kåre Enges samling, med Andreas Spjelkaviks kommentarer. Foto Torstein Brændmo.)

Sulitjelma II som senere ble fraktet til Sulitjelma og omdøpt til Sulitjelma I. Båten ble senket på Langvatnet i 1934.

Det er ingen årstall på bildet, men det må i alle fall være før 1907 da veien mellom Finneid og Hjemgam ble bygd.

Flyfoto fra 1936 (Fra Kåre Enges samling, med Andreas Spjelkaviks opplysninger - og noen tilføyelser av Kjell Bakken)

Den store kissiloen på toppen av moreneryggen ble bygd i 1929. Vi ser riksvei 50, med den forholdsvis nye brua. Vatnbygdveien følger den gamle strandlinjen som ble helt omkalfatret etter at jernbanen ble bygd. Lilleneset som har gitt navn til veien vises ennå.

Lengst bort ser vi de store jordene til bruksnummer 1 og 2. Til høyre for disse ser vi Isaksenjordet på østsiden av Finneidelva.

Finneidgata og gruvenes utskipningsanlegg 1936

Hotellet ligge like ved kaia. Det er tatt ut store mengder grus bak hotellet der Jullumgården sto(se bildet Grubernes nedre kai). Trykk på bildet for å få det større.

Tollergården er foran det store huset med valmet tak. Dette var administrasjonsbygg for grubene.

Hele halvøya fra Finneidgata til Finneidstraumen var eid av Finneidgården, b.nr. 1. Partiet fra Båterkulen til Finneidstraumen ble solgt for 800 riksdaler til grubene. Grensen gikk langs vegen over Båterkulen.

Stedsnavnet Båterkulen kommer av at båtene ble trukket over dette eidet i riktig gamle dager.

Før Balvatn, Lomivatn og Sisovatn ble regulert og temmet var Finneidstraumen mye kraftigere enn idag.

Gatebilder

Kiosken til Gunnar Østensen til høyre. Is-skiltet henger foran butikken til Linhard Bendiksen. Bak skiltet huset til Axsel Kjærran.

 

Drosjeholdeplassen