Forum for lokalhistorie i Fauske

Fauske Slektshistorielag

Jakobine ”Bina” Nystad ble første kvinne i kommunestyret i Fauske

 

Jakobine Nystad var første kvinne som ble valgt inn på fast plass i Fauske kommunestyre etter at det ble alminnelig kvinnelig stemmerett for kvinner ved kommunevalg i 1910. I den "offisielle historieboka om Fauske "Fra kobbereventyr til marmorby" er pionerenJakobine Nystad blitt avglemt.

 

Av Kjell Bakken

 

Det er ikke mulig å se på valgresultatet før og etter 1910 at den andre halvparten av innbyggerne fikk stemmerett. Før 1910 hadde kvinnene ikke stemmerett. Det må eventuelt en dypere analyse til for å se virkningen. Det gikk lang tid før det ble valgt inn kvinner i kommunestyret. Det var noen få pionerer som gikk i bresjen, men få fulgte etter disse.

 

 

 

Antall kvinnelige vara- og faste representanter i Fauske kommunestyre fra starten i 1910 til valget i 1979. Det var Ingen kvinner i perioden 1910-1925. Som en ser av diagrammet var det først 68-erne som kjempet seg inn til makt i kommunestyret på Fauske. Det såkalte kvinnekuppet i 1971 som ga kvinnene flertall i Oslo, Trondheim og Asker fikk ikke virkning på Fauske. Blå søyler er varaplass og rød søyle er fast plass i kommunestyret.

 

 

Jakobine Nystad (1884-1958)

 

Jakobine Nystad fra Valnesfjord var den første kvinne som ble valgt inn på fast plass i kommunestyret i Fauske. Før henne var det to kvinner som markerte seg, Jenny Sletvold og Anna Lund, begge fra Sulitjelma. Jenny Sletvold ble i 1925 valgt inn som 8. vararepresentant for Arbeiderpartiet. Ved neste valg i 1928 ble hun valgt inn som 3. vararepresentant. Da kom Anna Lund inn som 4. vararepresentant, begge for Arbeiderpartiet. Som kjent hadde Arbeiderpartiet hatt sitt store gjennombrudd nasjonalt i 1927 og blitt det største partiet på Stortinget.

 

Det var først i 1931 at en kvinne ble valgt inn på fast plass i kommunestyret. Jakobine Nystad ble valgt inn som 4. representant for Venstre fra Valnesfjord. Hun var da eneste kvinne i kommunestyret. Det var heller ingen kvinnelige vararepresentanter. Da Fauske ble utskilt fra Skjerstad som egen kommune, ble det bestemt at hovedsoknet – Fauske m/Sulitjelma – skulle velge 20 og Valnesfjord sokn 8 representanter. I 1913 ble antall representanter øket til 40, fordelt med 28 på hovedsoknet og 12 på Valnesfjord. Denne ordningen gjaldt til og med valget i 1947.

 

Ved valgene i 1934 og 1937 var det tre kvinner som kom inn på varamannsplass, men ingen andre enn Jakobine fikk fast plass i kommunestyret før krigen. Den andre kvinnen som ble valgt inn på fast plass i kommunestyret er Hegna Hustoft fra Sulitjelma. I 1945 ble hun 17. representant for Arbeiderpartiet. Det kom også inn 6 kvinner på varamannsplass for Kommunistene, Arbeiderpartiet og Venstre.

 

Det gir grunn til ettertanke at det gikk 3 generasjoner fra kvinnene fikk stemmerett, til de fikk ordentlig representasjon i kommunestyret. Kulturendringer tar generasjoner...

 

Jakobine Severine Erdal kom fra Sunnmøre til Valnesfjord som lærerinne. I folketellingen for 1900 bor Jakobine sammen med 5 søsken og moren på gården Erdal på Sunnmøre. En eldre bror har arbeidet ved teglverket i Bodø. I folketellingen for 1910, da hun er 26 år, finner vi henne som ”lærerinde” på Kosmo hvor hun bor hos enkemann og handelsmann Peder Jensen (62/2) og en tjenestepike.

 

I Slektsboka finner vi at hun ble bestemor til bl.a. John-Kristen og Dag Skogan fra Valnesfjord. Førstnevnte var statssekretær i Forsvarsdepartementet i regjeringen Syse og er for øvrig kjent forsker på Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og har ofte uttalt seg om utenrikspolitiske emner på radio og fjernsyn. I sommer fikk vi spurt han og Dag om bestemoren deres.

 

De forteller at Jakobine hadde kjælenavnet Bina, og var mest kjent under dette navnet. Hun snakket sunnmørsdialekt. Hun tok lærerskolen i Volda og begynte å skole på Jordbru. Herfra husker de at hun fortalte om de fattige samiske barna. Hun hadde spesiell omsorg for disse og mente at de ikke sto tilbake for andre på noen måte. Hun giftet seg i 1914 med Isak Nystad som arbeidet på veganlegg, og som senere ble veioppsynsmann. I 1915 bodde de i skolehuset på Kosmo, og mor til Dag og John-Kristen ble født der i skolehuset. Senere fikk de skilt areal til et småbruk som de kalte Breidablikk. Bolighuset er veldig pent der det ligger med oversikt over Kosmovatnet. Bina hadde for øvrig en søster, Anna, som også ble lærer på Jordbru.

 

Thorvald Grønås har altså funnet ut at hun ble valgt inn i kommunestyret i 1931. Da var hun 47 år og hadde 4 barn. Barnebarna forteller at hun var sterkt engasjert i Venstre før krigen. Hun var også opptatt av nynorsken og John-Kristen husker at han fikk en plakat av henne som viste alle kommunene i Norge. Der var kommunene som hadde valgt nynorsk markert, og overskriften var ”Norsken vinn fram”. Andre forteller at hun som lærer var en meget streng og bestemt dame.

 

Bina var også sterkt engasjert i Sanitetsforeningen og i Det Norske Totalavholdsselskap. Spesielt var avholdssaken viktig for henne. Hun var med på å arrangere store stevner og møter. Hun var også med å stifte barnelaget i Avholdslaget Framsteg.

 

Jenny Sletvold (1885-1946)

 

Vi har fått hjelp av barnebarnet, Jorun Krane i Vatnan, for få litt bakgrunnsmateriale om Jenny. Hun forteller at faren gikk bakerlære i Gildeskål, startet som baker i Mosjøen og bygde seg opp som handelsmann i Sjøgata i Mosjøen. Jenny vokste opp i en søskenflokk på 14. Hun giftet seg og fikk sitt første barn da hun var 18 år. Hun kom til Sulis ca. 1911 sammen med mannen Johannes Sletvold, fire døtre og en sønn. Mannen hadde fått seg jobb i Sulis som malmvaskerireparatør, i følge folketellingen i 1910. Hun fikk ytterligere to døtre og en sønn i Sulis. Jorun husker henne godt fra sin barndom. Hun forteller at hun ikke kjenner til at mormoren hadde arbeid utenfor hjemmet. Det var vel nok å stå i med likevel.

 

Hun mener å huske at hun tok initiativ til å stifte et arbeiderkvinnelag og var leder en periode.

Hun var aktiv i et av arbeiderlagene i Sulis, og hun var også med i Koop-kvinnelaget. Mannen var fagforeningsmann og utsending fra Sulis til møter i Oslo ved flere anledninger. Det var såpass stor aldersforskjell på barna at de eldste jentene passet de små når hun var ute på møter.

Jorun forteller at sønnen Per, ”onkel Per”, også var politisk interessert og var valgt inn i kommunestyret.

 

Anna Lund (1896-1983)

 

Vi har snakket med sønnen, Einar Lund i Sulitjelma, for å få litt opplysninger om Anna og hennes bakgrunn. Einar forteller at hennes far, Severin Olsen, var fra Vestlandet og arbeidet på forskjellig anlegg. Blant annet jobbet han i Marmorbruddet der han ble kjent med Annas mor Kjerstine. Anna (Julianna) ble født i Tortenli som eldste barn i søskenflokken på 4. Severin fikk deretter jobb som formann på jernbaneanlegget Narvik-Kiruna, og Anna var med i brakketilværelsen der. Hun fortalte at kokka som arbeidet vegg i vegg med dem, var Svarta Bjørn, og hun var veldig snill. De flyttet deretter til Sulis, der han arbeidet ved gruve Knutsen på Giken. Først bodde de i en jordgamme som var kledd innvendig med panel. Da hun skulle begynne på skole, flyttet de til Stor-Charlotta. I 1907 var hun 11 år og husket godt da hun så alle gruvearbeiderne grynne gjennom snøen fra alle kanter til det berømte møtet på isen.

 

Faren reiste deretter til Amerika som gruvearbeider og var borte i 25 år, så Anna vokste opp farløs på et vis. Bare de første årene ga han livstegn fra seg. I folketellingen for 1910 finner vi at moren Kjerstine, Anna og de øvrige barna var bosatt på Fauske, på bruket Skallen. Moren greide ikke å brødfø alle barna. Anna kom derfor til skredder Sletbak og fikk også opplæring i skredderyrket der.

 

Einar forteller at familien fikk melding om at Severin var død i Amerika, men etter 25 år dukket han opp i Sulis. Da han kom fikk han beskjed om at kona var sjeider, og han ga seg av gårde til Sjeiderhuset. Kjerstine hadde fått beskjed, og kom imot ham. Da de møttes kjente ikke Severin igjen Kjerstine. Da utbrøt hun: ”Severin, kjenner du ikke igjen gammelkjerringa di”. Så dro de hjem og kokte kaffe. Og da, fortalte Anna, var det som om han bare hadde vært en tur på Fauske.

 

Anna ble gift med Oskar Lund, født i Meråker. Han var gruvearbeider i Sulis og var også politisk engasjert og valgt til kommunestyret.

 

Anna var ca. 32 år da hun ble valgt til kommunestyret og hadde da 3 barn. Einar forteller at hun var sterkt politisk interessert, og var med i et av arbeiderkvinnelagene alle år. Hun var også med i Sanitetsforeningen. Hun var en veldig god forteller. Når det var barnebursdagsselskap, fortalte hun eventyr som hun diket opp mens hun fortalte.

 

Einar Lund har også vært valgt inn i kommunestyret for Arbeiderpartiet, og sønnen Viggo har også tatt sin tørn der. I inneværende periode sitter for øvrig Einars datter, Anne Grete Lund, som representant nr. 4 fra Arbeiderpartiet i kommunestyret.

 

Denne artikkelen er basert på Thorvald Grønås arbeid om kommunevalgene i Fauske 1905-2011. Den var publisert i

Fauskeboka 2013