Forum for lokalhistorie i Fauske

Fauske Slektshistorielag

Hvordan kom krigen til Fauske?

To måneder gikk fra det tyske angrepet 9. april, til de invaderte Fauske. Spennende ventetid.

 

Foredrag av Kjell Bakken på møtet 28.8.2012 (Det er her satt inn lenker til mer informasjon i teksten)

Det har vært skrevet mye om da krigen kom til Fauske. Jeg har samlet disse opplysningene ut fra bøkene som finnes på biblioteket, Fauskebøkene og Saltdalsbøkene, pluss litt andre kilder. Så har vi den artige historien til Hugo Isaksen. Det er jo så mange hendelser at det er ikke mulig å få med alt i denne framstillingen. Så jeg har gjort et personlig valg av hendelser.

 

Det tok jo ganske lang tid fra tyskerne angrep Norge til de kom til Fauske. 9. april angrep tyskerne Narvik, Trondheim og flere byer sørpå. To måneder senere kom tyskerne til Fauske. To måneder er gangske lang tid. Det måtte være ei svært spennende tid. Hva skjedde og hvilke tanker gjorde man seg på Fauske? Siste krigshandlingen på Fauske skjedde samtidig med at konge og regjering forlot landet. Da forsøkte britene å bombe tyskerne på Finneid og radioen på Fauske. Bodø radio sendte hele tiden, slik at folk på Fauske (og resten av Norge) stadig ble oppdatert etter hvert som tyskerne nærmet seg. Det var to krigsreportere som dekket frontavsnittene i nord og sør. Som en kurositet kan vi nevne at senere generalsekretær i Arbeiderpartiet, Haakon Lie tok seg av barneprogrammene som ble sendt fra Bodø og kunne høres over hele Norge.

 

Opptakt

 

•Tyskerne i Narvik var under press og står i fare for å måtte flykte til Sverige

 

•Britene har makta på sjøen

 

Tysk redningsaksjon fra Værnes/Trondheim (Sorkobatalionen. Her er lenke til bildeserie fra redningsaksjonen)

 

•Østerrikske bergjegere blir transportert til Grong. Starter å gå nordover mot Narvik

 

•Disse inntar senere Fauske

 

I Sør-Norge greide tyskerne å ta over makta ganske fort. 3. mai kapitulerte de norske styrkene i sør.

 

I nord fikk de større problemer. Engelske marinestyrker senket de tyske skipene i Narvik 10. og 13. april. De tyske styrkene under ledelse av General Dietl ble drevet på retrett og forberedte å flykte til Sverige. I Berlin vurderer man å gi opp Narvik. Men endte med å overføre en divisjon fra Tyskland til Trøndelag. Denne skulle egentlig vært med på angrepet på Frankrike.

 

I begynnelsen av mai startet divisjonen å gå nordover for å unnsette troppene i Narvik. Det var trente soldater som hadde vært med på invasjonen av Polen og senere blitt trent for invasjonen av Frankrike. De hadde et særdeles høyt utdanningsnivå.

 

Det norske infanteriregiment nr. 14 - IR14

 

•IR 14 hadde mobilisert i Mosjøen. Mange tropper ble samlet der.

 

•En bataljon ble sendt til Trøndelag 17-19. april

 

•Styrkene i Midt-Norge kapitulerer og IR14 trekkes tilbake mot Mosjøen

 

•Herfra og nordover kjemper norske tropper og frivillige sammen med britene

 

Forsøk på å stanse marsjen mot Narvik

 

•5. mai bomber tyskerne for første gang i Bodø

 

•5. mai starter tyskerne marsjen fra Grong mot Narvik. Det er bataljon Sorkos 400 alpejegre som dannerfortroppen

 

•7. mai. Kong Håkon taler fra Tromsø. Fortsatt kamp for fedrelandet

 

•7. mai. Utenriksminister Koht i London, reiser deretter til Paris for å skaffe hjelp

 

• 8. mai blir britiske (skotske) tropper ilandsatt i Mosjøen

 

• For britene og de norske styrker var det om å gjøre å stoppe den tyske unnsetningsekspedisjonen.

 

Det gikk forholdsvis lett for tyskerne å rydde bort trønderan. (lenke til bildesamling) 5. mai var tyskerne etablert på Grong, og startet marsjen nordover. De marsjerte raskt fra Grong og nordover Namdalen. Men da de kom inn i Nordland møtte de motstand. Herfra og fram til Fauske måtte de kjempe seg fram. Det ble mange drepte på begge sider.

 

Flybåtene som hadde fraktet de britiske spesialistene som skulle lede byggingen av flyplassen i Bodø, ble bombet og ødelagt. Tyskerne hadde et effektivt flyvåpen som opererte fra Værnes og den framskutte flyplassen i Hattfjelldal.

Kongen maner i en tale sendt over Tromsø radio til fortsatt kamp: ”Nord-Norge er fortsatt fritt. Vi vil få hjelp til å holde Nord-Norge fritt”.

 

9. mai. Tyskerne går inn i Luxemburg, Nederland og Belgia.

 

10. mai blir det harde kamper sør for Mosjøen

 

10. mai får tyskerne ilandsatt flere tropper på Hemnesberget. Med hurtigruten!

 

11. mai. Terboven besøker Oslo

 

14. mai sendes skip fra Harstad i retning Salten med 1200 britiske soldater for å støtte opp i kampene i Nordland. Det blir bombet. 50 tonn ammo og 3 stridsvogner forsvinner i havet.

16. mai. Churchill flyr til Paris i forsøk på å samordne motstanden mot Hitler

 

Kongeriket Hålogaland

 

Regjeringen og administrasjonen i Troms prøver å tilpasse statsadministrasjonen til det reduserte kongeriket.

Statsråd 8. mai på hytta i Målselv utnevner:

 

–Nytt poststyre

–Nytt fiskeristyre

–Ny sjøfartsdirektør

 

Man har håp om at det skal gå å holde stand i Nord-Norge. I ettertid virker det litt underlig og se hvilke detaljer regjeringen befattet seg med.

 

17. mai 1940

 

Kongen bor sammen med kronprinsen i tømmerhytta i Trangen i Målselv og sender hilsen over Troms radio. Bildet er lånt fra boka ”Æresordet” av Tor Bomann Larsen

Kongen sier blant annet:

 

”Men Nord-Norge kan vi ennå kalle vårt. Denne landsdel som i tidligere år kanskje ikke har vært påaktet etter fortjeneste, men som i disse dager viser at den med dyktighet og verdighet kan representere et fritt og selvstendig Norge. Og det er mitt håp at vi herfra med våre alliertes hjelp må kunne organisere vårt forsvar”

 

Talen ble avsluttet med: ”Norge for nordmenn”.

 

Her på denne hytta tok kongen i mot høytstående franske og britiske representanter.

 

17. mai sendes et nytt skip med 1020 britiske soldater fra Harstad for å unnsette de britiske og norske styrker som er på retrett mot Fauske. Det går på et skjær ved Blixvær. 130 tonn ammo forsvinner i havet. Soldatene returnerer til Harstad.

 

Britene inntar Fauske

 

•De britiske soldatene kom først fra Bodø. Senere kom retretten fra de tyske styrker som presset de nordover

 

•Når tid kom de til Fauske?

 

Jeg har ikke funnet når tid de britiske troppene kom til Fauske, men ser at de er her før midten av mai. Det er jo mange beretninger i Fauskebøkene.

Er det noen som har opplysninger om det?

 

Var det et britisk hovedkvarter her?

 

Det var stor forskjell på de britiske soldatene og de tyske som kom etterpå. De britiske var mindre trent og det var mindre disiplin fortelles det. Det blir påstått at det var tyverier. De østerrikske soldatene som kom først var svært disiplinerte.

 

Fortsatt harde kamper

 

• 17. mai var det harde kamper ved Dalselv sør for Mo. Det er altså britiske, dvs. skotske, samt norske IR14, og frivillige fra bl.a. Danmark, som er forsvarere.

 

• 21. mai ved Krokstrand.Ennå hadde den britiske ledelsen håp om å stoppe tyskerne. Den erfarne skotske bataljonssjefen ble fratatt ledelsen fordi man mente han var for defensiv og trakk seg for raskt tilbake. Men samtidig starter evakueringen av Dunkerqe etter den tyske offensiven på kontinentet. Veldig mange båter deltar i flukten over kanalen. Vi skal senere se at vi også hadde en tilsvarende aksjon fra Røsvik

 

22. mai. Fauske blir bombet og brent. Det er jo veldig detaljert beskrevet tidligere og det er mange personlige beretninger som er inntatt i Fauskebøkene. 3 mennesker ble drept. En britisk soldat, Gyda Christensen og Reidar Munkeby.

 

•23. mai passeres Polarsirkelen og fronten er kommet til Salten.

 

•24. mai Storjord. Brua sprenges. På denne dagen vedtar det britiske krigskabinettet å gi opp Norge og evakuere alle britiske styrker. Vedtaket er hemmelig.

 

Det flytter en del britiske soldater fra Fauske til Klungset-Holstad. Sigrun Moan har latt oss få låne dagboka til faren hennes, han Arne Klungset. Her finner vi eksakte datoer.

 

Bedehuset på Klungset

 

Under kampene i fra Mo og hit var det mange drepte og skadede på begge sider. De tyske skadede ble vel sendt sørover. De britiske og de norske ble sendt til Bodø. Så vidt jeg forstår var det her i bedehuset på Klungset en oppsamlingsstasjon for de norske skadede. Min mor, som var 22 år og bodde i nærheten, var med og tok vare på de skadede før de ble sendt videre til Bodø. Hun fortalte om soldater med granatsjokk som ikke visste om seg selv. Dette gikk veldig sterkt inn på henne.

 

Kampene ved Pothus

 

26. mai. Pothus. Der har de irske styrker hadde etablert seg, og skottene som kom sørfra fikk avlastning. De norske soldater fra IR 14 var også med. Kampene pågikk i to dager.

 

Denne tegningen fra boka ”Kampene i Norge”, viser de britiske soldatene fra den irske garde som beskyter Pothus fra området syd for Volstadmo gård. De hadde 12 kilos bomekastere. Disse har de dratt med seg fra Mosjøen.

 

Fra den nyetablerte flyplassen i Bodø angrep britisk fly tyskerne. De tyske flyene hadde Værnes som base. Det ble sluppet mange bomber.

 

Et par tyske fly ble skutt ned. Det ene holdt på å treffe hjemgården til han Kurt Karlsen på Ekornes.(!)

 

Senere lekte han i flyvraket som liten gutt. Her var det mange blykuler som kunne gjøres om til blysøkke på fiskesnøret. Han og kompisen hans fant også en giftering. Denne gifteringen greide Kurt i 1979 å få overbrakt enken til den ene som ble drept der på Ekornes. Det er en veldig rørende historie som Kurt på en mesterlig måte har formidlet i fjorårets Saltdalsbok. Veldig bra.

 

Denne dagen er det også tyske fly over Fauske. Det er flere beretninger som forteller at det blir skutt mot folk.

På hjemgården til mor min på Klungset har de fått beskjed om å evakuere. Men mormor som var enke, villle absolutt få satt potetene i jorda før de dro, ellers ville den kanskje bli stjålet. Engelske soldater har laget skyttergraver. De kaster seg ned når flyene skyter. Det samme gjør jentene til mormor. Det fortelles at mormor kommer med potetbøttene på børtreet og fortsetter arbeidet som vanlig, selv om kulene spruter omkring ho.

 

Den britiske militærkommandoen i Bodøområdet fikk den 25. mai ordre om evakuering av Nord-Norge. Foreløpig blir ordren hemmeligholdt både for britiske og norske styrker i Indre Salten.

 

27. mai bombes Bodø. Flyplassen og byen. Sentrum i Bodø brenner ned.

 

 

27. mai. Fronten flyttes mot Fauske

 

27. mai forlater de britiske og norske troppene Rognan, og ferges og fraktes med en "armada" av båter over til Langset. (Lenke til episode)De trekker seg videre nordover mot Finneid og Fauske langs vegen. Det er illustrert med rød farge (briter og nordmenn) på kartet. Det blir opprettet et tysk hovedkvarter på Rognan, og soldatene starter marsjen rundt Saksenvika, illustrert med grønn farge for tyskerne.

 

Alle britiske og norske soldater ble evakuert fra Rognan med båter og ferga. Bortsett fra en britisk tropp. Da de kom til Rognan var alle båtene og ferga dratt. De visste jo at de alene ikke kunne stoppe tyskerne som var like i hælene på dem. De kvittet seg derfor med alt utstyr for å kunne ta seg fort fram rundt den vegløse Saksenvika og videre nordover (vi hører mer om denne troppen siden).

 

28. mai

28. mai kommer britiske og norske styrker over Finneidbrua, etter å ha trukket seg tilbake fra Saltdal. Planen er å etablere et sterkt forsvar på nordsiden av fjorden. Det virket jo som et veldig godt sted å stoppe angriperne. Britene sprenger Finneidbrua og går i forsvarsstillinger fra Finneid til Moen.

Under marsjen fra Mosjøen og nordover til Rognan har det vært mange harde trefninger. Mange drepte og skadete på begge sider. Soldatene som er på begge sider av fjorden forventet derfor veldig harde kamper her.

Det er skyting ved Finneidbrua.

 

 

Hele tiden fram til nå har de norske IR14-soldatene og de frivillige vært sammen med britene. Men nå skal de skille de lag.

 

De norske styrker fikk etter hvert vite at britene likevel ikke ville ha noe sterkt forsvar sør for Fauske. Det skulle heller være på Fauskemyrene og vest for Fauske. Dette skyltes at den britiske kommandanten hadde ordre om å evakuere de 4000 soldatene innen 1. juni.

 

28. Mai kapitulerer Belgia.

 

Britisk tropp evakueres

 

Sammen med de britiske offiserene i Moen var det en norsk frivillig soldat som var tolk mellom de britiske og norske. Hugo Isaksen fra Finneid, nå 93 år. Jeg fikk anledning til å intervjue han i Oslo der han bor nå. Jeg fikk 4-5 timers opptak med mange interessante historier.

 

Han fortalte at han på oppdrag fra direktør Quale hadde vært på Sjønstå med femma og hentet norske soldater og utstyr som var knyttet til noen flysoldater som han ikke visste mer om. Flyverne hadde dratt tidligere. Dette var hjelpemannskapene og utstyret.

 

Da han kom tilbake til Hjemgam med femma, var der også en tropp britiske soldater helt uten våpen og utstyr, bortsett fra to befal som begge har tønnerevolvere. Han blir bedt om å gå sammen med disse.

 

Disse soldatene må ha vært den siste troppen som måtte rømme fra Rognan i all hast, etter at de andre hadde dratt med båtene.

 

Han førte de nordover forbi Stengvatnet, ned Korsådalen forbi Grønås og videre til Røsvik. På fjellet hører de Finneidbrua bli sprengt. I Røsvik fikk han låne en båt hos den norske kommandanten, og fraktet de over fjorden. Tanken var å få de nordover i retning Narvik.

 

Han har for øvrig lurt veldig på hvor det ble av disse folkene. Kom de seg kanskje til Sverige, eller havnet de i tysk fangenskap?

Hver vår kommer dette spørsmålet over ham.

 

Fronten om morgenen 29. mai

 

Om morgenen 29. mai står tyskerne klar på sørsiden av fjorden. På Leivset, i Moen og i Solvika som vist på kartet. De britiske og norske er på nordsiden. De trekker raskt fra Vatnbygda mot Finneid da de skjønner at de kan bli omringet av de som kommer fra Solvika. De er på Finneid og på høyden øst for Finneid med utsikt mot Finneidbrua, men de trekker seg straks videre vestover.

 

Det er flere som beretter om tyske fallskjermtropper. Så vidt jeg har funnet ut ble det ikke sluppet slike tropper under hele felttoget som vi omhandler. Men troppene fikk forsyninger via fallskjerm. Fallskjermene ble for øvrig tatt vare på og returnert til Værnes.

 

Thorvall Risvoll lå evakuert i Krestihola i Vatnbygda. Utdrag av hans fortelling for denne dagen:

”Vi gikk fram på brinken mot Finneid. Da kom det engelske soldater i full fart. Vi krøp sammen og fryktet at tyskerne kom etter. De sprang videre, og det lå igjen et gevær og en skinnvest etter dem”.

 

Gunnar Risvoll forteller: Vi lå i Krestihola i 3 netter. Tyske fly fløy flere ganger lavt over oss, mens sengeklærne hang ute til tørk om dagen. De fløy så lavt og nært at vi kunne se flygeren gjennom sideruta på flyet, mens vi sprang i dekning. De kom plutselig over Krestihammarn og svingte rett over oss i retning Finneid, og over engelske stillinger som ble beskutt. Engelske tropper skjøt på de tyske troppene som rykket fram mot brua. Jeg fant etterpå en blodig del av en engelsk uniform i et maskingeværrede, med utsikt til brua. Der fant vi også en stor boks med engelsk kjeks. Den var hard, men god var den, og det kom godt med, da vi var mange og hadde lite mat igjen.

 

Skuddet som drepte en sivil

 

Før angrepet over fjorden var det viktig for tyskerne å røke ut de britiske og norske tropper. Da de så en grønnkledt på Mosti, ble det skutt med bombekaster fra Lappgamhågen som vist på kartet.

Hans Arnoldus Hansen ble skadet i hodet 29. mai, og døde etter tre dager, 27 år.

 

Det måtte også bli skutt mer, fordi det lå mange tomhylser her på Lappgamhågen. Guttan i Moen tok vare på de etterpå.

 

Britiske stillinger 26-29. mai

 

Vi har fått låne dagboken til Arne Klungseth av Sigrun Moan. Han skriver at det er kommet britisk artilleri ved forsamlingshuset på Klungset 26. mai og de forlater stedet 29. mai, samme dag som tyskerne passerer Klungset.

(Lenke til litt mer om evakueringen av britene)

Svein Hamran forteller at det var briter i skyttergraver på Holstad.

 

Innmarsjen i Fauske 29. mai

 

29. mai setter tyskerne over fjorden. Fra Solvika og Moen tar de seg over og marsjerer inn til Fauske på ettermiddagen ved 5 tiden. I løpet av noen timer har de laget en pontongbru over Finneidstraumen ved hjelp av båtene som lå i nærheten. Det blir etablert hovedkvarter på Hotellet på Finneid. I følge dagboka til Arne Klungseth river de taket på Bremshuset for å ha som utkikkspunkt (maskingeværstilling).

 

Britene hadde trukket seg tilbake fra Fauske om morgenen den 29. De drar vestover mot Bodø, mens de norske skulle forsvare den nordre del av Fauskeeidet. De trakk nordover mot Dypvik.

 

Da tyskerne når Fauske hadde de vært i kamp fra 5. mai. Det blir 700 km på 28 dager. I snitt 25 km pr. dag. Nå gjensto det 150 km til Narvik.

 

30. mai

 

Om morgenen 30. mai starter tyskerne nordover fra Fauske. Klokka 11 starter kamper mellom de tyske og norske troppene mellom Kvitblik-Dypvik. Det fortelles at det var mye skyting, men ingen falne.

 

De første tyske tropper sykler forbi Valnesfjord. De omgår den sprengte Strømsnesbrua ved å sykle rundt Kosmovatnet.

 

Kvelden 30. mai

 

30. mai klokken 18 er alle norske styrker trukket ut av Røsvik. Det er en hel armada med båter som har tatt om bord de norske soldatene. I ei av bøkene står det at det var 150 båter som fraktet soldater til Lofoten og Vesterålen.

 

Dette er det noen som kaller Norges Dunkerque. Veldig mange tropper berges nordover med små båter.

 

Klokka 23 inntar tyskerne i Røsvik og starter på ferden videre mot Narvik. Den såkalte operasjon Bøffel. Men det er en annen fortelling.

 

Britene evakuerer de siste tropper fra Bodø 31. mai.

Tyskerne inntar Bodø uten kamp den 1. juni.

 

31. Mai er det statsråd i Troms

Regjeringen er fortsatt opptatt med å administrere det reduserte kongeriket. Landbruksminister Ystgård får etablert støtteordning for produksjon av gårds- og fjellsmør (2,2 øre pr. kg) Kongen bifalt. Dessuten: fra og med mai 1940 innblandes 20 % smør i margarinen. (Fra Tor Bomann Larsen: Æresordet)

 

Siste kamphandling 6. juni

 

•Britiske fly bomber Fauske

 

•Målet er Fauske Radio og det man tror er tyskernes hovedkvarter på Finneid

 

Hangarskip nordvest for Senja sender ut to fly som skal finne tyskerne og bombe de. Det tyske hovedkvarteret på Finneid ble forsøkt bombet, men det var mislykket.

 

Det ble så planlagt et større angrep på tyskerne rundt Fauske. Om kvelden 6. juni drar 6 fly for å angripe fienden. Det var veldig lavt skydekke, så fra Røsvik og sørover gikk flyene i tretopphøyde.

 

Først angrep de hotellet på Finneid som lå ved kaia på sjøsiden. Ingen treff av betydning. Det ble sluppet mange bomber, men de fleste gikk i vannet uten å eksplodere. Radiostasjonen i Radioskogen var også et mål og det ble sluppet mange bomber uten å treffe. Mange av bombene ble sluppet fra så lav høyde at de ikke eksploderte. I den tyske rapporten står det ”lite effektivt, mange blindgjengere”.

 

Dette var de siste kamphandlinger i Fauske

 

7. juni vedtar kongen i statsråd å flykte til Storbritannia. Samme kveld forlater de landet.

 

9. juni ankommer en stor transportdamper og 4 krigsskip Fauske. Tyskerne har etablert seg!

 

10. juni kapitulerte de norske styrkene i nord.

 

Noen kommentarer under og etter møtet

 

Svein Hamran fortalte om radiosendingene fra Bodø radio i tiden fram til tyskerne inntok Bodø. Befolkningen ble holdt løpende orientert om det som skjedde, både tyskernes frammarsj nordover og fra Narvik.

 

Thorvald Grønås fortalte at han var på hjemgården i Grønås og så den britiske troppen som kom ned fra fjellet og fortsatte nordover. De kom på en lang rekke.

 

Svein Hamran fortalt at han var på hjemgården på Holstad der britene hadde etablert forsvarsstillinger. De 12 kilos bombekasterne skulle bombe tyskerne når de kom til Tørresvika. Men tilbaketrekningen ble foretatt før det kom så langt. Og bombekasterne som opprinnelig var tatt i land i Mosjøen ble evakuert til Bodø.

 

Lisbeth Blekastad fortalte om da en britisk soldat skjøt og drepte bestemora hennes ved en misforståelse.

 

Terje Blekastad fortalte om funnet av en tysk hjelm på fjellet ovenfor Moen, der tyskerne skjøt og såret Hans Arnoldus Hansen dødelig.

Under elgjakta for en del år siden skulle Braset hente kaffevann på ei myr her, og fant da en tysk hjelm som ble hengt på en stubbe. Og myra ble etter det alltid hetende hjelm-myra.