Gjennomførte møter, 2024

Medlemsmøte tirsdag 19. februar, med foredraget: Tømmerdalverkstedet,

ved Kjell Bakken


Tekst og bilder: Kjell Bakken

(Klikk på bildene for større versjon)


Referat fra medlemsmøte  tirsdag 20.02.24 på Fauske Ungdomsskole. Foredragsholder Kjell Bakken  fortalte litt om historien til verkstedet. Det var 54 til stede. Historielaget serverte som vanlig brus og kaffe og litt munngodt i pausen.


Det startet med Thorleif Hjemås og Viktor Hjemås som drev snekkeri i et lite lokale. De fikk med seg Ingvald Tømmerdal som da arbeidet i Trevarefabrikken i Bodø. Han var både snekkermester og glassmester. De kjøpte ei tyskerbrakke i «Lille Berlin» i 1947, og drev der til de vokste ut av det lokalet. Da kjøpte Tømmerdal det tyske bakeriet på Erikstad, og bygde det om til snekkerfabrikk i 1954. Tømmerdalverkstedet var ledene i en lang periode, og hadde leveranser til blant annet Lyngseidet, Kautokeino og Glomfjord. I de første åren var det stor produksjon av møbler til hjemmet. Det ble vist eksempler på noen av produktene.


Bildet av de ansatte i 1948 viser i bakre rekke fra venstre: Hermann Dahlbakk, Otto S. Olsen, Arne Almo, Ingvald Tømmerdal, Johan Klausen, Edgar Storli, Fritz Johansen. «Gamlingene» foran er Kjærvald Bakken, Thorleif Hjemås, Viktor Hjemås. De var henholdsvis 33, 32 og 34 år.





































------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Årsmøtet 2023, tirsdag 30. januar 2024, med foredrag ved Gunn Lisbeth Pedersen;

Fauske kommunale ungdomsklubb (FKUK) 1984 - 2021


Årsmøtet i Fauske historielag ble holdt 30. januar og agenda ble gjennomført på tradisjonelt vis.

(Klikk på bilder for større versjon).

















































Etter det formelle årsmøtet og kaffe- og kakepause, var det medlemsforedrag, denne gangen om historien til Ungdommens hus og den kommunale ungdomsklubben i årene 1984-2021.

Foredragsholder for et godt og interessant foredrag, var Gunn Lisbeth Pedersen.

(Klikk på bilder for større versjon).
















































----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

01: Årsmøtet ble ledet av styreleder Bjørn Rendall og valgt ordstyrer Nils Ole Steinbakk.

02: Årsmøtets agenda.

03: Årets boklansering av Fauskeboka 2023 ble gjennomført i begynnelsen av oktober i fjor.

04: Komitestrukturen i Fauske historielag er viktig.

05: I 2023 ble det arrangert 7 medlemsmøter.

06: Arkeologigruppa gjør også godt nybrottsarbeid i gammel lokal historie.

07: Regnskap og budsjett ble gått gjennom og vedtatt.

08: En oversikt over lagets planer for 2024.

09: Det var rundt 20 frammøtte og tilhørere på årsmøtet og foredrag.

10: Foredraget, ved Gunn Lisbeth Pedersen, omhandlet Fauske kommunale ungdomsklubb i perioden 1984-2021, da den holdt til på Samfunnshuset, som ble til Ungdommens hus.

11: I 1986 ble ungdomskafe` et nytt tilbud på ungdomsklubben.

12: Etter hvert kom også helge-disko på lørdagskveldene.

13: Det ble arrangert ungdomskonserter på Ungdommens hus. Blant to av de unge musikerne som opptrådte der var Bjørn Morten Johansen (i dag med artistnavnet Buhre), og Christel Alsos, som begge har videreført sine karrierer som musikere i voksen alder.

14: Det ble også arrangert temafester på Ungdommenes hus.

15: Aktivitetene var mange. I 2008 ble skrekkfilmen «Vaktmesteren» spilt inn og produsert. Der ble Samfunnshuset hjemsøkt av er spøkelse. En av de unge skuespillerne var Sondre Larsen, oppvokst på Fauske. Han har senere spilt i flere tv-serier og film.

16: På Ungdommens hus ble det også servert gratis kveldsmat.

Gjennomførte møter, 2023

Medlemsmøte tirsdag 21. november, med foredraget: Fauskes drosjehistorie,

ved Jens Morten Kristiansen


Klikk på bilder for større versjon.



























































---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Fauskes drosjehistorie

Referatet er skrevet av Guri Kristiansen


Jens-Morten Kristiansen holdt et meget godt, og ikke minst humoristisk foredrag om drosjenes historie fra den spede begynnelse i 1916 da den første bilen kom til Fauske, og helt til sist på 80- tallet da han avsluttet sin karriere som drosjesjåfør. Som 3. generasjon i samme bransje delte han mye kunnskap også om sin bestefar og fars tid som drosjesjåfører. 


Første del av foredraget tok for seg tida fram til 60-tallet. Etter et kvarters pause fortsatte han med utviklinga i næringen etter at han selv fikk løyve. 


Historiene kom på løpende bånd, mange til stor latter fra de frammøtte. Sannsynligvis kunne han snakket til midnatt, men måtte begrense det til kl. 20.00.


Kristian Ankjell i bil fra 1930-tallet.

Noen av Fauskes første drosjesjåfører.

På 1980-tallet var Mercedes-drosjer det bilmerket som dominerte i Fauske.

Medlemsmøte tirsdag 31. oktober, med foredrag av Ronald Nystad Rusaanes; Samenes Salten



















































-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Samenes Salten

Referatet er skrevet av Brigt Kristensen


Den 31. oktober hadde konservator ved Nordlandsmuseet Saltdal, Ronald Nystad-Rusaanes sitt foredrag ”Samenes Salten” i historielaget, vel ein månad etter at foredraget dessverre blei avlyst og utsett.  Da var eit nesten fullsett auditorium møtt opp på sentralskolen, nokså mange av dei kanskje med samisk bakgrunn. Dessverre var det ikkje like mange som til slutt fikk høre eit spennande foredrag.


Nystad-Rusaanes fortalte livfullt om korleis forholdet mellom samar og bumenn er skildra av Sommerfeldt , sokneprest i Saltdal 1818-24 og hos Axel Hagemann som var skogvoktar 1881-88. Hos desse ”søringane” med embetsbakgrunn kan ein finne at samar var meir driftige for å sikre livsgrunnlaget enn menn av ”dalfolket”, som let kjerring og ungar ta den største børa mens mannfolka dreiv dank og venta på Lofotfisket.


Vi fikk også viktige delar av den politiske bakgrunnen, som at Lappekodisillen i 1751 skulle sikre at den nyoppgåtte grensa mellom Sverige og Danmark-Norge ikkje ramma samane sin eldgamle bruk av området som blei delt av statsgrensa. Det var Sverige som stilte som vilkår for unionsoppløysinga i 1905 at samane framleis skulle ha denne retten.  Men reinbeitekonvensjonen i 1919 stengte til dels grensa mot Troms for flyttsamane, og mange av dei måtte finne eit nytt område for reindrifta rundt Arjeplog og lenger sør. Det er bakgrunnen for at samane i Lønsdal på Saltfjellet er nordsamar og ikkje lule- eller pitesamar.


Foredragshaldaren var innom forskjellen på det som før blei kalt ”bufinn” og ”fjellfinn”, og bakgrunnen for at mange samar på 1700-talet slo seg til også lenger ut mot Nordlands-kysten. Rolf Nesje tar for seg dette i boka ”Utmarksfolket”, særlig om nyryddingsplassar i Gildeskål. Vi kjenner jo også dette i det som blei Fauske kommune.  Den harde kristninga av samane skjedde i det minste  på samisk, og det kom sameskolar blant anna på Drageid. Først da den norske nasjonsbygginga skaut fart sist på 1800-talet, blei målet å fornorske samane, også språklig.


På denne tida var det vanlig at også norske ”bumenn” eigde rein, såkalte ”sytingsrein” hos reindriftssamane. Dette blei forbydd i 1897 og reindrift blei ei næring eksklusivt for samane. Dette vil Nystad-Rusånes snakke meir om i eit foredrag som heiter «Sytingsrein».


Til slutt var dei mange samiske namn på stader, elver og fjell i Salten tema. For mange vil det vere nytt at for eksempel Viskis på nordsida av Saltfjellet betyr ”gult” – den fargen som dominerte på hausten da flyttsamane forlet sommarbeitet for vinterbeita i Sverige.

Klikk på bilder for større versjon.

Foredraget «Samenes Salten».

Soknepresten Søren Christian Sommerfeldt.

Skogvokter Axel Hagemann.

Om Lappekodisillen fra 1751.

En samefamilie langt tilbake i tid.

Om sytingsrein.

Fornuftige ord fra Axel Hagemann.


Klikk på bildene for større versjon.

Medlemsmøte tirsdag 19. september, med foredrag av Asbjørn Lind, om høvdingsetet Erstad (Erikstad)



På grunn av omstendigheter som ikke Historielaget rådde over, måtte dessverre det planlagte foredraget med tema «Samenes Salten» utgå. I stedet vil det bli holdt på et senere tidspunkt


Asbjørn tok det på sparket, og i samspill med Ellen som styrte bildekavalkaden, fortalte han om høvdingestedet Erstad (Erikstad).


Han startet med kokegropene fra 100 år før kr.f. som ble funnet i fjor. Om det var en høvding, et religiøst overhode eller bare en neskonge vet man ikke, men dette funnet antyder at en viktig samling ble gjennomført her før vår tidsregning.


Åboren i fjæra til Anne Margrethe Hvesser ble behørig omtalt. Over 20 m3 sten, d.v.s. opptil 50 tonn med stein ligger ute på leira og bare venter på å bli undersøkt. I løpet av 2022 og 2023 har han, i samråd med Tromsø museum, løftet ut 10 tonn stein og avdekket et 3 x 3 m triangel av treverk nede på bunnen. Trolig er dette en festeanordning for skip. Nærmere analyse vil forhåpentlig fortelle hvor gammelt det er. 1600-tallet er i så måte et godt tips.


Gullring og håndtein og kufiske mynter vitner om velstående oppsittere. Kanskje har de også drevet handel. Her må vi ta med oss at Leirbukt tidligere ble kalt «Eidlabukta», et navn som antyder forrådskammer eller oppbevaring av produkter i en eller annen form.


Erikstad er en av de gårdene med flest funn fra jernalderen i Skjerstadfjorden. Vi tenker da på de gullforgylte spennene, ringspenne, rester og fragment av andre pyntegjenstander. Og så en liten sak fra «vår egen tid», en blyforsegling fra 1806 som trolig vitner om kjøp av russisk rug fra pomorhandelen på Finnmarka.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Medlemsmøte tirsdag 29. august 2023, med foredrag av Steinar Mathiassen, Lillestrøm.

 

Finneid

 

Tekst og bilder: Kjell Bakken

(Klikk på bildene for større versjon)


Steinar Mathiassen vokste opp i Tollergården på Finneid som sønn av tolleren, som hadde ansvaret for skipene som ankom Finneidkaia.  

 

Hans foredrag startet med fortellinger fra tiden like før Finneid startet å utvikle seg som utskipningshavn for Sulitjelma Gruber. Han tok oss med på utviklingen av Finneidgata fram til nåtiden, og viste en rekke bilder, samt kart han hadde laget.

 

Foredraget var bla. basert på panteregistrene og pantebøkene som Sorenskriveren i Salten hadde ansvaret for, samt Grunnboka med sitt register over tinglyste rettigheter og heftelser. Foredraget ble derfor et flott tillegg til Finneidhistorien som medlemmene i historielaget fikk høre om da søskenparet Karin Rugås og Gunnar Karlsen hadde gatevandring og foredrag om Finneid. De fortalte om butikkene og menneskene i Finneidgata, slik de husket dem fra etterkrigstida. Steinars foredrag, som var basert på de formelle dokumentene fra gamle dager, ga delvis et annet inntrykk enn det folk flest hadde opplevd. Han omtalte flere konkurser og rettssaker, som Peder Wollums sak der Wollum vant i første omgang, men tapte i Høyesterett mange år senere.

 

Det er nok ikke så mange som kjenner til at et jødisk ektepar som hadde kommet fra Polen til Trondheim, startet manufakturforretning i Finneidgata.  

 

Steinar har skrevet en 31 siders artikkel i årets Fauskebok hvor fortellingene i foredraget er med. Artikkelen inneholder mye mer enn det som han rakk over i foredraget. Årets Fauskebok er derfor helt nødvendig å skaffe seg til bokhylla for alle som er glad i Finneidhistorien.

 

Vi skal ikke foregripe fortellingen i årets Fauskebok, men viser noen bilder uten kommentarer. Fauskeboka er i ferd med å gå i trykken, og blir lansert i begynnelsen av oktober.

 

Det var over 70 tilhørere, og flere meldte seg inn i Fauske historielag.

























------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------




















































































-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Medlemsmøte 25. april 2023,

med foredrag av Tove Mette Mæland, Nordlandsmuseet.



Helbrederen Johannes Brateng, mennesket og fortellingene


Tekst og bilder: Kjell Bakken

(Klikk på bildene for større versjon)


Det var 55 medlemmer som fikk oppleve det formidable foredraget av Tove Mette Mæland. Hun tok oss med gjennom Bratengs liv, fra fødsel i 1890, til død i 1967, 77 år. Mora var 40 år da hun fikk Johannes. Det var en svært vanskelig fødsel, og det var så vidt mor og barn overlevde. Den vanskelige fødselen var kanskje årsaken til at han hadde fysiske plager hele livet, antakelig cerebral parese. Han hadde litt vansker med å gå, ustødig gange, spasmer og skjelvinger. Han gikk også krokete, men var en høyreist mann, kanskje var han over 2 meter høy i opprett stilling. Han var gårdsarbeider hos sine foreldre sammen med sin storesøster Anna, og de bodde sammen og drev gården etter at foreldrene var døde.


Som ung ble han sett rart på, og fikk for eksempel ikke undervisning i regning på grunn av hans fysiske framtoning. Han følte at presten så ned på ham, og tråkket på ham. Da han var 20 år ble han frelst, møtte Jesus, og da han var 40 år meldte han seg ut av statskirka og inn i Metodistkirka.


Mæland viste noen få bilder av Brateng, han likte ikke å bli fotografert, så det er få bilder av ham. Museet har det originale grensesonebeviset med bilde, som alle måtte ha under okkupasjonen.


Han drev som helbreder fra ca. 1930 til 1967 og hadde opp mot 8000 pasienter pr. år. Svært mange har fortalt om sin helbredelse, antakelig var det flest rygglidelser han kurerte, men ellers et bredt spekter. Han og søstera drev som nevnt gården, og han annonserte om at han tok ikke imot pasienter i slåttonna.


Et av bildene viser brev fra en sjøkaptein fra London i 1956, som ber om hjelp for sin kone.


Han slapp også til på sykehuset i Bodø, der fikk han installere seg i et baderom hvor han tok imot pasienter. Det var kø langs hele korridoren.


Brateng fikk stor betydning for Fauske. Det var mange pasienter som måtte ha drosje, når folk kom med hurtigruten til Bodø, tok de drosje til Leivset. De langveisfarende måtte overnatte, og hotelldirektør Dahlberg har fortalt at Brateng betydde mye for omsetningen på hotellet. En av tilhørerne, som hadde arbeidet på telegrafen, fortalt at da Brateng gikk bort falt trafikken ned med 50%.


Mæland ville gjerne ha tilsendt fortellinger og Brateng. Nordlandsmuseet har et eget Brateng-rom med diverse artefakter etter ham.  Adressen er vist på ett av bildene.


Etter foredraget spanderte historielaget kaker, kaffe og brus. Et av bildene viser slutten av den lange køen.    


Medlemsmøte 28. mars 2023, med foredrag av Liv Andersen


Jordmoryrket i før i tiden


Tekst og bilder: Kjell Bakken

(Klikk på bildene for større versjon)


Pensjonert jordmor Liv Andersen holdt et interessant, gripende, og morsomt foredrag om jordmoryrket. Hun var først utdannet sykepleier, og tok så jordmorskola i Bergen i 1974-75.


Hun tok tilhørerne med på historien fra den første omtalen i Mosebøkene, til Magnus Lagabøters lover, Christian 5. lov av 1687, og erkebiskopen av Canterbury bestemmelser.


Vi var innom legen Ignaz Semmelweis som oppdaget sammenhengen mellom håndhygiene og barselfeber som tok veldig mange liv.


Liv tok oss med på litt av oppgavene til jordmora, som når barnet neppe ville overleve. De var utdannet til å foreta dåp, og gjorde det dersom mora ønsket det. Det ble flere gripende historier, så tårene trykket på herværende referent.


Liv fortalte to historier hun hadde fått fra Wenche Spjelkavik. Gyda Gulstad på Fauske ble tilkalt til Sulitjelma. Etter båttransport til Sjønstå ble hun syklet på dresin til Suilitjelma under vanskelige forhold. Men det gikk bra med fødselen. Det gjorde det også da jordmor Amanda fra Sulis ble lastet om bord i en kiskibbe og sendt til Jakobsbakken.


Noen av tilhørerne fortalte om sine opplevelser. Bodil Solbakk fortalte at hennes mor Olga Kjølhaug var jordmor i Valnesfjord. Kirsten Stokland fortalte at hennes bestemor, Anne Eriksen hadde tatt imot 2000 under sin tid som jordmor. John M. Jensen fortalte om tittelen til jordmødre som man finner i skifteprotokoller og slektsforskning, f.eks. «krafsekjerring».


Det ble til slutt så mange innspill og fortellinger at Bjørn Rendall måtte sette strek og avslutte for å holde tiden.

Illustrasjon av jordmoryrket i gamle dager.

Lagets leder, Bjørn Rendall og Liv Andersen.

Liv fortalte om bruken av jordmorstetoskopet.

Et enkelt, men fantastisk bra instrument.

Ole Johan Kvandal fortalte at han hadde et slikt instrument etter sin mor Anne, som var jordmor, også utdannet i Bergen.

Som vanlig spanderte laget kake, kaffe og brus i pausen.

Pausen benyttes til å treffe kjente. Her Alf Skjevik, Jørgen Gunnestad og Lucia Skjevik.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Årsmøtet 2023, 31.januar, med foredrag av Kjell Bakken.


Årsmøtet 2023 i Fauske Historielag ble holdt i auditoriet på Vestmyra videregående skole den 31.januar. Det ble gjennomført på tradisjonelt vis, med Nils Ole Steinbakk valgt til møteleder.


Leder i Fhl, Bjørn Rendall, gikk igjennom og fortalte fra lagets årsberetning, kasserer presenterte fjorårets regnskap og årets budsjett, som ble vedtatt og det ble valgt nytt styre, hvor de som var på valg ble gjenvalgt.


(Klikk bilder for større versjon).









































Foredraget på årsmøtet 2023:


Andre halvdel av årsmøtet ble viet foredrag med Kjell Bakken. Det var et meget interessant og opplysende foredrag med den historiske utviklingen de siste 35 år både nasjonalt og i Fauske og Salten hva angår strømproduksjon, handel med strøm og bakgrunnen for dagens strømpriser.

Svært aktuelt også i den tiden vi lever i nå.


Vi viser noen av bildene hans fra foredraget.

Resymeet og bildetekstene her er skrevet av foredragsholderen selv, Kjell Bakken.

-------


Fra SKS - da markedskreftene overtok prissettingen av strøm


Fra monopol til markedskreftenes frie spill


         (Klikk bilder for større versjon).











































































































               ------------------



                                                                      ------------------








                                                                                                                              ------------------


Leder Bjørn Rendall åpnet årsmøtet og ønsket velkommen.

Agenda på årsmøtet.

Nils Ole Steinbakk ble valgt til møteleder.

Fra årsberetningen: Fauskeboka 2022.

Fra årsberetningen: Fauske kirkes historie.

Fra årsberetningen: Komitearbeid.

Fra årsberetningen: Om Facebook-siden til Fhl.

Veien vidre: Planer for 2023 i Fauske historielag.

Jeg fortalte om en dramatisk fauskehistorie som skjedde for 30 år siden, og litt om utviklingen framover til i dag.


Jeg var i ledergruppen i Salten Kraftsamband A/S (SKS) da omsetningen av strøm gikk for å være en ren monopolhandel til å bli underlagt markedskreftenes frie spill. Det var en dramatisk tid, i alle fall for SKS.


Foredraget inneholdt trettitre bilder og plansjer som viste litt av utviklingen, også fram til i dag.


Regjeringen Brundtland foreslo i 1989 en energilov hvor staten fikk en sterkere styring av strømbransjen. Dette forslaget ble trukket tilbake av regjeringen Syse, som heller foreslo at markedet skulle skaffe nok strøm og bestemme prisen på strømmen. Det ble vedtatt mot venstresidens stemmer. Da Brundtland kom tilbake, ble ikke Energiloven reversert. Det var da blitt et klart flertall i Stortinget – og i folket – som ønsket at markedet gjorde jobben som energiverkene hadde gjort tidligere. Det var blitt et folkekrav om å få markedsstyrte strømpriser.  Han understreket dette poenget som han sa: Nå når dagens statsminister får skylda. Det var et folkekrav om å få markedsstyrte strømpriser.


Det var mange andre monopoler som ble oppløst på den tida: NRK-monopolet, SAS-flymarkedet, Televerket etc. Og Boris Jeltsin som oppløste Sovjetunionen og slapp markedskreftene løs i Russland. Alt dette skjedde like etter perioden med Ronald Reagan i USA og Margaret Thatcher i Storbritannia.


Oppgaven til SKS hadde vært å skaffe nok kraft til Salten og Nord-Helgeland til rimeligst pris. Det skulle nå markedet ta seg av. Oppgaven til SKS skulle nå være å skaffe aksjeeierne størst mulig avkastning. Bodø var største eier. Det ble en tøff opplevelse for de ansatte i SKS..


Det var Norge som var først i verden med å lage en strømbørs. Fra gammelt av har jo prisene på olje og gass blitt bestemt på børser, men ikke elektrisk strøm. Da høyreregjeringen først hadde fått vedtatt Energiloven, måtte det komme en markedsplass for strøm, og Norge ble altså det første land i verden med en strømbørs. Dette hadde ikke noe med EU å gjøre, det var et folkekrav å få opphevet monopolene, og da måtte det til en børs. Først i 1999 kom den første uavhengige strømbørsen på kontinentet. Det var Amsterdam Power Exchange, APX.  


Så kom jeg inn på at noen i dag ønsker en reversering av Energiloven, få tilbake den politiske kontrollen med strømprisen. Jeg mener det er ikke mulig å tilbakestille Norge til tiden før Energiloven og utenlandsforbindelsene. Og heller ikke ønskelig.


Bilde 1

Jeg ble ansatt i Salten Kraftsamband i 1982 som utbyggingssjef. Det største prosjektet var Sjønså kraftverk. Dette bildet ble kanskje tatt et år senere under en kostnadskontroll av Sjønstå. Den gang var det helt naturlig å legge tobakkspakken med gul mixture på bordet, og ha askebeger satt fram.  Fra venstre Sigmund Normann, Egil Bakke, Rolf Evenset, Harald Mellerud, så husker ikke navnet på han som ga meg bildet – han var fra Nordlandsbanken. Til høyre for ham herværende med slips. Det var en høytidelig anledning å legge fram status for Sjønstå kraftverk. Helt til høyre Alf Pettersen som var kontrollør på Sjønstå.

Bilde 2

Dette er en veldig nedkortet versjon av en dramatisk tid i bransjen.

Bilde 3

Det var veldig dramatisk for SKS. Plutselig sto vi uten kunder som ville ha strømmen vår, til prisen vi mente vi måtte ha. Bodø Elverk fant en strømprodusent som ville levere til vesentlig lavere pris. Driftssjef Sigmund Normann var med en delegasjon kraftprodusenter som dro til Tyskland for å prøve å få solgt strøm der. Jeg tror det var i begynnelsen av 1993, men det var først i 1996 at vi ble ordentlig integrert med omverden.

Som i Sovjetunionen var det noen som tjente voldsomt, andre tapte.

Bilde 5

SKS var koplet til kommuner og kraftselskap i regionen mellom Sjonfjorden og Tysfjorden. Rødøy-Lurøy Kraftlag i sør, og Nord-Salten kraftlag i nord.  Kartet viser hvordan strømforsyningen var splittet i mange forskjellige selskap. Ingen andre regioner i Norge var ansvaret for strømforsyningen oppsplittet i så mange små selskap.  I Frankrike var det ett selskap for hele landet, EdF, de eide alt, atomkraftverkene og ledningen helt fram til det enkelte hus. Hos oss var det 9 selskap for å forsyne under 80 000 mennesker. Veldig spesielt. Direktør Melleruds kongstanke var, forenklet sagt, å få slått sammen alle disse til ett selskap. Kartet laget jeg i 1993, da Bodø hadde vel 36 tusen innbyggere, og Fauske litt over 10 tusen.

Bilde 4

Før energiloven var det nærmest umoralsk med aksjeutbytte. Kundene skulle ikke belastes med sånne kostnader. Etter energiloven helt annerledes. Jeg husker et av bildene jeg brukte i et foredrag. Det skulle illustrere vår nye oppgave. Jeg tegnet regndråper over et bilde av Sulisfjellene til venstre, og med pil over et turbinhjul i retning mot bilde av ordfører Odd-Tore Fygle til høyre. Jeg hadde lagt inn dollarsedler i hendene og lommene bugnede av dollarsedler. Det slo veldig an, det ble store lattersalver, Fygle lo godt. Men det var vår nye oppgave, skape størst mulig verdier for eierne våre ut av regnet over Sulisfjellene.

Bilde 6

Jeg tegnet en oversikt for å vise sammenhenger i strømforsyningen rundt SKS. Øverst eierne og kommunene. Nederst datterselskap og medeierskap. F.eks. eide vi 40 % av Sundsfjord kraftlag, resten var eid av Hydro. 40 % av Balmi kraftlag, resten var eid av Elkem osv. Senere kom flere selskap til: Nord-Norsk Vindkraft, Nord-Norsk Småkraft, Haltekraft som var et gass-selskap, og vi ble med å starte et oljeselskap. Så kom bredbåndutbyggingen, det ble lagt mye fiberkabler, så ble det levert innhold på fiberkablene, det ble til selskapet som i dag heter Signal.

Bilde 7

Bilde fra Duoaldagoup, 1993, strategimøte i forbindelse med den nye energiloven:

Fra venstre Kobberstad, styremedlem fra Elkem, Lorentzen, styremedlem fra Sørfold Kommune, Lund, leder for Sulitjelmaverkene, Fjellgård, styremedlem fra Meløy kommunale elektrisitetsverk, Ellefsen, styremedlem fra Rødøy-Lurøy kraftverk, Normann, driftssjef i SKS, Kulseth, styremedlem fra Dragefossen kraftanlegg, Anne Stenhammer, styremedlem fra Fauske kommune,  Mellerud, administrerende direktør i SKS, Johnson, styreleder fra Bodø kommune, Evenset, kontorsjef SKS, Brodersen, styreleder fra Skjerstad Kraftlag, Jensen, ingeniør Sulitjelmaverkene,  Hagen, styremedlem fra Bodø Kommune,  Arve Karlsen, ansatterepresentant i styret.

Bilde 8

Etter en lang dag med drøftelser i styret, denne gang på Lovund, var det noen som tok ansvar for å lette på stemningen. Fra venstre Gisle Johnson, Roald Kulseth, Perry Strømdal, Konrad Fjellgård, Nils Ellefsen. Nils Ellefsen var både i styrene til Rødøy-Lurøy kraftlag og SKS. Han var vertskap for samlingen her i Lurøy.  Nils var gårdbruker på fastlandet i Rødøy. Mye av folket bodde ute på øyene. Jeg vet ikke om det var status å være landfast, men Nils fortalte stolt at han eide 2,5 kvadratkilometer av det Europeiske fastland.

Det var forresten Konrad Fjellgård som i tospann med Hartvig Remmen fikk flyttet administrasjonen i SKS fra Bodø til Fauske.  Fjellgård fortalte gjerne hva han hadde oppnådd under forhandlingene i sene nattetimer under fylkestinget og ellers.  Veldig flink politiker, og han fikk SKS til Fauske.

Bilde 9

Dette kan en si var de nasjonale prisene fra 1980 av, lokalt var det andre priser. Før energiloven var det en jamt stigene strømpris, etter energiloven ble det store variasjoner, og fallende pris. Vi ser at engrosprisen på strøm var ca. 23 øre i 1992, det tilsvarer det vel 44 øre i dag. I 1993 hadde strømprisen blitt ca. 8 øre. Selvfølgelig ønsket folket markedsstyrte strømpriser.

Bilde 12

Man kan sikre seg mot å kjøpe strøm fra kullkraftverk, eller atomkraftverk, altså «grønn» strøm. SKS selger opprinnelsesgarantier for strøm fra sine vannkraftverk.. Firma, f.eks. i Tyskland som ønsker å markedsføre seg som særdeles miljøvennlige, kan kjøpe slike opprinnelsesgarantier. Også Polarkraft tilbyr dette etter å ha fått rettigheter fra noen småkraftverk.

Bilde 10

Da Energiloven kom var det allerede mange strømledninger og kabler til utlandet.  Fra Finnmark i nord til Sørlandet. Norge var tett koplet opp mot utlandet, senere har også Sverige har fått økt kapasitet til det øvrige europeiske strømnettet, som dermed forsterker det norske nettets tilknytning til det europeiske.

Bilde 11

Bildet viser prisområdene, og overføringskapasiteten mellom dem. Altså ikke hver enkelt elektrisk forbindelse. Det er fra januar 2021, så kabelen til Storbritannia er ikke med. Av de 17 utlandsforbindelsene i dag er 7 kabler.  Stor overføringskapasitet til Sverige, som igjen har stor overføringskapasitet til Finland, Baltikum og Tyskland.  Alt dette henger sammen.

Bilde 13

Jeg kan ikke nok om dette til å påstå at regimet i Kreml følte seg sikker på at det var ufarlig å angripe Ukraina da de så kaoset i Europa i 2021 da gassleveransene ble redusert og prisene gjorde et hopp. I alle fall steg gassprisene voldsomt da Kreml angrep Ukraina, og strømprisen er nært koplet opp mot gassprisen.

Gjennomførte møter, 2022

Medlemsmøte med foredrag av Finn Rønnebu, 29.november:

Polarbanen

Klikk på bildene for større versjon.

Finn Rønnebu startet med at han ville fortelle en helt annen historie enn den som var annonsert. Men han tok oss med på planene om en jernbane helt opp til Kirkenes, Hitlers Polarbane. Det var planlagt flere alternative traceer, Fjellinjen lengst mot øst, og Fergelinjen lengst vest.

 

Han presenterte nazisten Fritz Todt, som hadde gjort en imponerende innsats med utbygging av motorveinettet i Tyskland, og var blitt en veldig kjent person der. Han ble regnet som en av Hitlers sterke støttespillere og leder av den store Organisasjon Todt. Todt fikk ansvaret for å gjennomføre byggingen av Polarbanen. Todt mente at prosjektet var helt urealistisk, og etter et heftig møte med Hitler ble han drept da flyet hans styrtet. Hans arvtaker, arkitekt Speer, skulle også reist med det samme flyet, men avlyste turen i siste liten. Rønnebu mente at Todt kanskje ble utsatt for et attentat. I alle fall ble Speer leder for Organisasjon Todt og pådriver for Polarbanen.

 

Polarbanen ble nedskalert gjennom krigsårene og til slutt ble det arbeidet på strekningen Mo-Fauske-Korsnes.

 

Rønnebu har skrevet i boka si, «Et skammens eventyr», om bruken av straff-fanger og krigsfanger under byggingen av jernbanen. Han gikk gjennom noe av dette stoffet. Han anbefalte boka «Hitlers byggherrer» for dem som ville vite mer om jernbaneprosjektet.

 

Finn Rønnebu fortalte en personlig historie om en mann fra Kvarv som han var i familie med. Han som er oppført i boka «Liste nr. 1», om mistenkte for grovere landssvik. Han var en drivende flink mann som flyttet til Oslo. Utdannet seg i militæret og var underoffiser da krigen brøt ut. Han meldte seg til tjeneste, men det ble ikke bruk for ham. Vi fikk høre litt om hans historie som brakte ham til å bli lagfører i Germanske SS. Spennende historie.


Tekst: Kjell Bakken

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Medlemsmøte med foredrag av Asbjørn Lind, 27.september:

2100 år gamle kokegroper funnet på Erikstad


Tirsdag 27.september ble høstens første medlemsmøte holdt med foredrag av Asbjørn Lind, tittel:

2100 år gamle kokegroper funnet på Erikstad.


Tilhørerne fikk oppleve et interessant foredrag der disse nye funnene fra mai 2022,

gjort av Arkrologigruppa i Fauske historielag, kaster nytt lys over vår lange historie lokalt her på Fauske.

Og nye betraktninger og teorier er et resultat av dette.


Som ved tidligere medlemsmøter var det en kortere pause med kaffe og kake til,

i aulaen på Vestmyra videregående skole.


Klikk på bildene for større versjon!
























 




















-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bilde 1: Innledningsvis i foredraget viste Asbjørn Lind en kort videofilm, produsert av Fauske historielag, om funnene av kokegroper. Her vises et luftfoto fra 1962 der sjakten hvor funnene kom for dagen er markert med rødt på fotoet.

Bilde 2: Asbjørn Lind gikk kronologisk gjennom forarbeid, sjakting/ graving, de aktuelle funnene, analyser for datering og etterarbeid. Han foredro også om kokegropers oppbygning og bruk, og omkring andre funn av kokegroper i Sør- og Nord Norge. Også om gårdene på Øynes-halvøya og om videre arbeid fremover i forhold til de nye funnene.

Bilde 3: Utgangspunktet for undersøkelsene/sjaktingen på Erikstad var tegn på mulige vekstspor på flyfotoet av jordet og gårdene. Det kunne tyde på at her hadde stått langhus i riktig gammel tid. Men det hadde det altså ikke, det var noe ganske annet! (kokegropene).

Bilde 4: Firmaet Jonny Olafsen maskin og transport med gravemaskinfører Otto Grundvold var behjelpelig med graving av sjakten.

Bilde 5: Funnene av de to kokegropene ble gjort på bare ca. 50 cm dybde i jorda.

Bilde 6: Prøver ble sendt til analyse og karbon-datering i London, England. Her ser vi resultatet av den første prøven: 2120 +/- 30 år gammel. Det vil si omtrent 100 år før vår tidsregning.

Bilde 7: Kart over det romerske riket og Germania Magna tidlig på 100-tallet etter vår tidsregning. Kokegroper lik de lokale funnene på Erikstad var vanlige på den tiden i Germania og Nord-Europa.

Bilde 8: Målsettingen for Arkeologigruppa i Fauske historielag er å få gjort et georadarsøk i det område som er merket lyst brunt på kartet.

Medlemsmøte/byvandring på Finneid 16.juni, med byvandrer Steinar Mathiassen


Det var en fin sommerkveld denne torsdagen i juni, og de 36 fremmøtte tilhørerne fikk et innholdsrikt foredrag av Steinar Mathiassen, en og en halv time fylt med detaljert informasjon om Finneid i tidligere tider, fra en engasjert og kunnskapsrik byvandrer.


Klikk på bilder for større versjon.
















































-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Utenfor SPAR-butikken, tidligere JAGO. På dette området lå det langt tilbake i tid en bensinstasjon drevet av Norsk Mineralolje kompani, basert i Lofoten.

Tilhørerne fikk detaljert informasjon om forretninger og foretak de forskjellige bygninger huset.

Steinar Mathiassen foredrar om området rundt «Coop-svingen»

I Coop-svingen: Bak byvandreren, et stykke unna, ved kaia, lå hotellet.

I Coop-svingen: Der kontorlokalet i bakgrunnen ligger var det langt tilbake en bygning som huset kafe`. Kafe` Fram het den.

I murhuset i bakgrunnen var det i gammel tid at Coop butikken holdt til.

I huset til venstre holdt telegrafen til. Bygget i bakgrunnen var vertikaldelt og huset to forretningslokaler i første og to leiligheter i andre etasje.

I bygget til høyre drev Peder Kjærran i sin tid bilverksted, og hadde også en liten buss til lokaltransport i drift. Peder Kjærran, Bernhof Henriksen og Andreas H. Moe, Rønvik startet selskapet Saltens Forenede Bilruter A/S i 1930. Dette var forløperen til Saltens Bilruter A/S.

Årsmøtet 2022, 15. februar, med foredrag av Kjell Bakken.


Bilder fra årsmøtet (Klikk bilder for større versjon).
































































































































-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Til møteleder ble valgt Bjørn Rendall.

På lerretet sees kveldens saksliste.

Årsberetning Fauskeboka 2021.

Årsberetning, bind 5 i Krigsbokserien.

Årsberetning, boka om Ankerske marmorbrudd.

Årsberetning, styremøter og vedtak.

Årsberetnig, Facebook-siden.

Kasserer la frem fjorårets regnskap.

Budsjettet for 2022.

Navnebytte på laget?


Dette var tema etter selve det formelle årsmøtet.


For å lese referat av dette, gå til siden "Om Oss" - "Dokumetasjon fra møter og styret" og protokollen fra møtet (2022)



Etter pausen holdt Kjell Bakken foredraget:


Ankerske, krigen og 1950-tallet.

her er et resyme` av foredraget med bilder (klikkbare for større versjoner).

Tilhørerne til Kjell Bakkens foredrag på årsmøtet fikk en times interessant og lærerik stund. De aller fleste av Fauske kommunes innbyggere kjenner til historien om at Fauskemarmor er benyttet i FN-bygningen, påbegynt bygd i 1949, i New York.


Kjell Bakken og hans kone Bodil hadde gjort research og finner at det egentlig ikke er påvist hvor, i eller på, FN-bygningen Fauskemarmor er brukt. Feilaktig er de opplysninger at Fauskemarmor er benyttet i sikkerhetsrådets sal, det er fortsatt et spørsmål hvor i bygningen den kan lokaliseres. Undersøkelser omkring dette vil fortsettes.


Videre fikk vi historien om Mara Pasesnikova, senere het hun Maria Quisling, gift med landssvikeren Vidkun Quisling. Hun hadde god smak når det gjaldt interiør og eksteriør på deres eiendom «Gimle», tidligere «Villa Grande». Fauskemarmor ble brukt på badet og i form av skulpturer utendørs.


Under krigen hadde Terboven, tyskernes sivile sjef, prioritert ferdigstillelse av Oslo Rådhus. Tyskernes arkitekt som jobbet med dette valgte å bruke marmor fra Lauvgavlen på Fauske, til vegger og gulv i rådhussalen.


Felles for disse byggeprosjekter etc., var altså at Ankerske leverte marmoren som ble benyttet. Også marmor fra andre steder kunne Ankerske levere til disse, som fra Festvåg ved Bodø og Gjellebekk i Lier. Steinbrudd som Ankerske også eide.


Etter krigen var Ankerske blant annet leverandør til gravminne ved Bodin kirke, til omkomne Sovjetiske krigsfanger. Dette var Pyroksenitt fra Ankerskes brudd i Festvåg.


Til slutt fikk vi historien om en henrettet Sovjetisk krigsfange fra fangeleiren på Hjemås, Efim, fangenr. 50138. Han hadde rømt, men ble tatt til fange igjen, torturert og til slutt skutt i steinbruddet på Hjemås. Han ble begravd ved steinbruddet og fangenummeret hans er skrevet inn på minnestøtten på Hjemås.

Historie om FN-bygningen og Fauskemarmor.

KjellBakken og hans kone Bodil har prøvd å lokalisere hvor i FN-bygningen marmor er brukt.

Generalsekretær Trygve Lie mottar på vegne av FN, tomta til FN-bygningen i 1947

Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen.

Foredraget beveget seg inn i tiden under krigen.

Maria Ouisling, førerens frue, hadde en forkjærlighet for Fauskemarmor.

Å lokalisere Fauskemarmoren er en utfordring.

Oslo Rådhus ble renovert under krigen.

Kjell Bakken viser et tysk kart over Marmorkaia til Ankerske.

Minnesmerket over omkomne sovjetiske krigsfanger. Ved Bodin kirke.

Minnesmerket over krigsfanger ved Hjemås.

Efim, fangenr.50138, ble torturert, henrettet og begravd ved steinbruddet på Hjemås.

Ankerskekaia med dampmaskinen som drev den store krana.

Gjennomførte møter, 2021

Medlemsmøte 26. oktober 2021, foredrag: NARVIK 1940 strategisk mål og politisk symbol

 

For første gang samarbeidet Sørfold Lokalhistorielag og Fauske Slektshistorielag om et medlemsmøte og -foredrag.


Forfatter Jan P. Pettersen foredro om sin nyeste bokutgivelse: NARVIK 1940, strategisk mål og politisk symbol. De 30 tilhørernes forventing ble nok tilfredsstilt av en engasjert og svært kunnskapsrik foredragsholder.

        Klikk på bildene for større versjon


































































-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jan P. Pettersen har en bred erfaring fra forsvaret, med hærens krigsskole, hærens stabsskole, U.S. Marines Stabsskole, 17 års tjeneste i forsvaret og 28 år som bedriftsleder. Foredraget handlet om Narvik-felttoget i 1940 og var basert på rundt 40.000 sider med hovedsakelig engelsk materiale. Resultatet er ny kunnskap som setter divisjonssjef generalmajor Carl Gustav Fleischer og den norske 6. divisjon sin innsats i et nytt lys.


Hensikten for Nazi-Tyskland med å innta Narvik i 1940 var først og fremst å sikre frakten vannveien i norsk farvann av malm fra Sverige. Norge hadde i forkant fått sin nøytralitet satt under press av England. En lite kjent sak har det nok vært at England i forkant av 9. april, som aggressor planla en invasjon i Norge. Og de ble mer eller mindre overrumplet da Tyskland kom dem i forkjøpet 9. april, de måtte dermed legge om sine planer.


Tatt i betraktning at engelskmennene allerede var på vei mot Norge med sitt mål for øye om invasjon, tok det derfor ikke mange timene før de var på plass i Ofotfjorden, hvor de i løpet av noen dager uskadeliggjorde en stor del av Nazi-Tysklands marine.


Men i og med at England opprinnelig hadde en annen målsetting enn forsvar av Norge, var det mye som gikk galt med tanke på logistikk, utrustning og ammunisjon, og at det litt senere ble besluttet av de allierte å ilandsette styrker i Narvik, Namsos og Åndalsnes skulle også vise seg å bli en taktisk feilvurdering.


På norsk side hadde generalmajor Fleischer 5 bataljoner og sammen med bataljoner fra England, Frankrike, og Polen samt fremmedlegionærer utgjorde disse til sammen 30.000 mann mot Tysklands 4.600 mann store styrke.


Fleischers mål var å ta Bjørnfjell. De norske styrkene holdt ut i terrenget 8 uker og

gjorde en heroisk innsats, men ellers var det veldig mye som gikk galt på alliert side.


Tyskland første nederlag kom som kjent i Narvik ved gjenerobringen 28. mai, men de allierte trakk seg ut og tyskerne kunne på nytt innta byen


Jan P. Pettersen påpekte de mange ting som gikk galt og foredro om det politiske spillet og omstendighetene som involverte divisjonssjef Fleischer, generalmajor Otto Ruge, som ble innsatt som forsvarssjef, og, blant andre, også kong Haakon 7.


Etter foredraget var det kaffe og kake og en god prat ved bordet i aulaen, før alle igjen samlet seg i auditoriet.


Da var det tid for spørsmål til foredragsholderen, og spørsmålene ble utfyllende besvart, blant annet med vinklinger på de politiske forholdene på både alliert og norsk side.


-------------------------

Dette var altså første medlemsmøte Sørfold Lokalhistorielag

og Fauske Slektshistorielag samarbeidet om å arrangere.

Før tilhørerne forlot auditoriet kunne Ole Henrik Fagerbakk

fra Sørfold Lokalhistorielag informere om to kommende

møter i deres regi:


- 18. november: foredrag i Rådhussalen på Straumen.

   Asbjørn Lind foredrar om Rørstad kirke.


- 7. desember: foredrag på ungdomshuset i Megården med

  foredragsholder Michael Stokke fra Narviksenteret.

  Foredraget omhandler hendelsene i 1944 da 8 polske

  «frivillige» ble skutt av tyskerne. Musiker Jon Kristian Karlsen vil også                fremføre en egenkomponert sang om hendelsen.

-------------------------------

Medlemsmøte 21. september 2021. Foredrag om krigsseilerne ved Bjørn Sagdahl.


«Et dønn ærlig, grusomt og tidvis fengslende bilde av krigsseilernes opplevelser, grusomme død og hvordan etterkrigs-norge tok imot disse.»


Bjørn Sagdahl, pensjonert samfunnsviter, ga oss et omfattende bilde av mange av disse skjebnene og spesielt nært ble det da Fauskefolket av krigsseilere ble presentert.


«Norge hadde 30000 uteseilere under krigen og 24000 var ute på havet til enhver tid. Allerede før 9. april 1940 var 350 norske sjømenn drept på havet, drept da torpedoen traff eller døde etter ei tid hardt skadet på en flåte uten håp om hjelp. Hver åttende krigsseiler måtte dø. To av de nitten fra Fauske som ble drept, var Kåre Martin Arnulf Scheldrup og Søren Pareli Normann Scheldrup. Vi fikk fortellingene om dem samt dekorert krigshelt Hermann Berg Bjørnå (se bilde). Evig heder skal de ha.» og takk til Bjørn Sagdahl.


Bjørn Sagdahl hadde eksemplarer av sine to utgitte bøker med seg og det ble et salg etter foredraget.


Klikk på bildene for større versjoner!
























--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Årsmøtet 2021, 22. februar, samt foredrag av Kjell Bakken.


Bilder fra årsmøtet: (Klikk på bilder for større versjon).













































































--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Litt om arbeidet med bind 5, siste bind i krigsbokserien, av Kjell Bakken,

forfatter av bokserien "Fauske under 2. verdenskrig".

Vi tar sikte på at bind 5 skal bli på 216 sider, med ca. 200 bilder og at den skal være ferdig trykket ca. 1. oktober 2021.

 

Bind 5 starter 1. januar 1945 der bind 4 slutter, og dekker året 1945, men også noe av oppgjøret etter den tyske kapitulasjonen. Jeg tar med noen av hendingene lenge etter 1945 som er direkte knyttet til okkupasjonstida, f.eks. fra høsten 1954, altså over ni år etter den tyske kapitulasjonen. Da grov man opp de tyske soldatgravene på Fauske kirkegård og flyttet dem til den tyske gravplassen i Botn, dvs. noen av familiene til de som hadde døde på Fauske ønsket de ikke begravd i Botn, men i hjemme i Tyskland, så noen av kistene ble sendt hjem til dem.

 

Vi har med litt om Hjemmefrontens arbeid på ettervinteren 1945. Bodil og jeg fikk oss en hyggelig prat med Svein Eliassen i Bodø, sønn av hjemmefrontlederen på Fauske. Jeg la ut på Facebook fortellingen til Alf Eliassen om da en offiser skjøt seg etter at Alf hadde vært og spurt etter ham. Forsker Michael Stokke ved Narviksenteret følger sida vår, så han sendte meg navnet på offiseren. Vi brukte en dag på Arkiv i Nordland med arkivet etter Anton Johnson som var hjemmefrontleder for hele Nordland. Vi så brev som på den ene siden så ut som et vanlig brev leger imellom, mens det på baksiden var det virkelige, men usynlige brevet. Det var jo noen spennende timer da Hjemmefronten overtok makta på Fauske, men det foregikk i rolige former, tyskerne var disiplinerte.

 

Ankerske fikk en gullalder etter kapitulasjonen, alle skulle ha bautaer og minnesmerker. Vi har jo et omfattende arkiv på Finneid med disse sakene. Exfangene var selv og bestilte minnesmerker, gravsteiner til gravene ved fangeleirene f.eks. i Saltdal og selvsagt ved Petterslager på Fauskeeidet. En exkrigsfange som var arkitekt, laget flere tegninger til bestillingene. Mange av minnesmerker var veldig forseggjorte, nydelige arbeider, av ulike steinsorter. Som kjent ble de aller fleste sprengt i 1951, som en del av forsvaret mot Sovjetunionen

 

Skottesoldatene, den norske brigade, kom hit i britisk uniform tre uker etter kapitulasjonen. Da hadde Hjemmefronten ordnet det grøvste. Det er flere som har skrevet om sine opplevelser da de kom, og i Riksarkivet ligger mye stoff. Overraskende å lese om hvor god utdannelse de britiske soldatene fikk i «Civil affairs», sivilforvaltning, noen i USA og noen i England. Også norskopplæring. En offiser har skrevet om da han kom til Fauske rett etter kapitulasjonen, oppgaven hans var å etablere hovedkvarter for den norske brigade som skulle være på Fauske. Det var jo hovedkvarteret for hele den norske hær, og illustrerer hvor viktig Fauske var, sett fra Skottland. Det ble etter kort tid flyttet til Bodø. Det var jo De allierte, der Norge ikke var med, som okkuperte Norge nå, og flere av rapporter etc. ble skrevet på engelsk. En av oppgavene for britene var å samle opp alle våpen og ammunisjon, og på Fauske var det enorme mengder. I arkivet etter Brigaden som ligger i Riksarkivet, finn vi mye stoff om denne operasjonen. Og det er nesten ikke til å forstå hvor mye det var. Alt av ukurant ammunisjon og miner ble kjørt med lastebiler ned til Finneidkaia der det lå noen nederlandske lektere der bunnen kunne åpnes. Så ble det kjør ut på Skjerstadfjorden og senket på 500 meters dyp.

 

Sulitjelma Grubers arkiv som ligger i Bodø forteller en trasig historie. De mista jo alle leveranser til Tyskland, og prisene for kopper, sink og svovel gjorde det umulig å drive videre. De hadde ikke greid å bygge opp noen stor kapital under okkupasjonen, så det ble oppsigelser og permitteringer og en veldig dramatisk situasjon. Halvparten av arbeidsplassene i kommunen var ulønnsomme. Wenche Spjelkavik skriver at det virkelige alvoret i denne situasjonen ble forsøkt holdt unna offentligheten. Men så var det en forhenværende major i Den røde arme, som syntes det var dumt at amerikanerne skulle okkupere halvparten av Korea. Han ordnet opp for Gruberne og Fauske kommune, slik at det ble velstand igjen. Han het Kim Il-Sung.

 

I det såkalte Landssvikarkivet i Oslo ligger alle etterforskningsdokumentene og rettsdokumentene i sakene mot de såkalte landssvikerne. Bodil og jeg har brukt mange dager i Riksarkivet. I forhørsprotokollene finner vi mange fortellinger fra okkupasjonstida, f.eks. er Jonny Larsen som arbeidet hos sikkerhetspolitiet i Bodø vitne og forteller om mange forhold. Det var ganske mange fra Fauske som ble behandlet der.

 

Det oppgjøret som foregikk utenom rettsalene, var også omfattende. Jeg har brukt mye tid på å forstå behandlingen av de såkalte sambandslærerne., og har et ganske bra grunnlag, men det er mye uforståelig. Det synes som om det er forsket veldig lite på dette. Mange ble uthengt på forsida av avisene, Olav Øynes var liksom forbryter nr. 1, hengt ut i avisen fordi han som lærer hadde vist unasjonal holdning, og han ble suspendert sammen med mange andre. Men han hadde oppført seg helt eksemplarisk under okkupasjonen etter min mening.

 

I arkivet etter kommunen, delvis hos Arkiv i Nordland, og delvis i Riksarkivet finner vi detaljerte beskrivelser om salg av f.eks. tyske brakker. «Alle» søkte om å få kjøpe, det var jo eneste måten en kunne få tak i materialer. Eksempel på salg fra Petterslager leir, der kjøpte Karl Kristensen, Ny Jord, feltsmia, Einar Hansen, Medås (optikeren) og Halvtan Kristensen kjøpte maskinhuset. Kjøkkenet og vaskehuset kjøpte Arthur Jensen, Tverrå. Sykehuset på 107 m2 kjøpte Tormod Pedersen, Tverrå. Tilsvarende finner vi salg av fangebrakkene på Stranda.

Gjennomførte møter, 2020

Årsmøtet 2020, 30.januar, med tilhørende foredrag av Kjell Bakken.


Bilder fra årsmøtet: (klikk på bilder for større versjon).


























Foredraget "Forholdet mellom de tyske soldatene og folk i Fauske under okkupasjonen" av Kjell Bakken.

Et sammendrag med bilder: (klikk på bilder for større versjon).












































































--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Forholdet mellom de tyske soldatene og folk i Fauske under okkupasjonen


I mange fortellinger om okkupasjonen kan en få inntrykk av at Fauskefolk og tyskerne holdt god avstand til hverandre. Det fortelles at det på den ene siden var tyskerne og noen få medløpere, som f.eks. medlemmene i NS og Sambandslærerne, og på den andre siden var de gode nordmennene. Og det var lite kontakt mellom disse to gruppene.


Dette er en helt feil framstilling av okkupasjonshistorien.


Alle på Fauske og bygdene rundt hadde hatt de østerrikske soldatene boende hos seg, og opplevd at de var unge vanlige mennesker, som folk på Fauske. Det var to-tre ganger flere tyskere på Fauske enn det var fauskeinnbyggere, så det var ikke mulig å gjøre noe annet enn å tilpasse seg deres virksomhet.


Et eksempel er Helga Dahlberg, hennes hotell brant under bombingen. Hun hadde ingen muligheter til å skaffe seg inntekter uten å samarbeide nært med tyskerne, og svigersønnen Gunnar Pedersen kjørte film for både tyskere og fauskeværinger. Annfinn Thuv har fortalt mange historier om det gode forholdet det var med noen av de tyske soldatene. Men han understreker, det var jo forferdelige folk der også.


De norske soldatene som oppholdt seg i Skottland og Sverige under okkupasjonen fikk fortalt helt andre historier om de tyske jævlene. Alle var umennesker. Soldatene hadde i årevis trent på å kjempe mot dem. Det fikk de ikke anledning til. Men da britene okkuperte Norge i 1945, ble disse soldatene satt inn. Det ble en stor kulturkollisjon mellom soldatene som hadde vært ute, og fauskefolk som hadde levd sammen med soldatene. Samtidig kom opplysningene om nazistenes grusomme utryddelsesleirer.


Da senket stillheten senket seg.


Det ble skamfullt å ha hatt kontakt med de tyske soldatene. Ingen hadde lyst til å fortelle om hvordan det hadde vært under okkupasjonen.

Tyske offiserer på badestranda på Lund.

Tyske offiserer etter guttetur på Fauskevika.

Gjennomførte møter, 2019

Krigshistorisk kveld med Narviksenteret, kl.18.00, 25.april 2019


Laget hadde besøk av to foredragsholdere fra Narviksenteret denne krigshistoriske kvelden. Den ene var Gaute Lund Rønnebu, stipendiat, UiT/Narviksenteret, som snakket om forsknings og formidlingsprosjektet «I en verden av total krig: Norge 1939-1945».
Den andre var museumsleder ved Narviksenteret, Ulf Eirik Torgersen som snakket om opptakten til – og overfallet 9. april 1940. Formidler Ann Kristin Kristensen var dessverre blitt syk.


Veldig bra foredrag som fikk god respons, og det ble tid til en god spørsmålsrunde etter foredragene. På grunn av at en av foredragsholderne hadde forfall, fikk vi god tid til en prat i kaffepausen. Det så ut til at mange satte stor pris på det.


Etter foredragene ble det solgt Fauskebøker og Krigsbøker. Vi avsluttet klokken 21.
Det var ca. 60 personer tilstede på møtet. Det var spesielt hyggelig at så mange fra Bodø Krigshistoriske gruppe hadde tatt veien innover.


(Klikk på bildene for større versjon).




















































--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Gjennomførte møter, 2018

Omvisning i Klungset Leir, 29.november 2018


Årets siste medlemsmøte på Klungset Leir.  Foredragsholderen Trond Ole Slettvoll dro oss igjennom historien fra det var i drift i 1943 og gjennom frigjøringsvåren. En svensk dokumentar kortfilm satte spissen på hele foredraget da vi kunne følge livet rett utenfor møteromsveggen i sommeren 1945. Knut Bertheussen tok oss på vandring gjennom den enorme kjelleren som har rommet både operasjonssal, apotek, vaskerom, kjøkken og mye annet. Lange korridorer og masse rom som er i forunderlig god stand så lenge etter krigen.  (Klikk på bildene for større versjon.)




























I kjelleren er det lange korridorer og mange rom.


































--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Operasjonssalen er belagt med fliser i tak og på vegger og gulv.

Vaskerommet, som har inneholdt flere badekar og med sluk i gulvet.

200 liter «Kraftstoff», Wehrmacht, 1942.

Tyske drivstoffkanner fra krigens dager.

Tur til Jakobsbakken, 20.september 2018


Helge Lunde tok oss med på en reise gjennom et tidligere klasseløst og intimt lite samfunn på Jakobsbakken eller "Bakken"

som stedet heter. Her var "alt" engang. (Klikk på bildene for større versjon)















Fra Anna-gruva og senere Jakobsbakk-gruva åpnet flyttet folk opp for å arbeide i gruva, koke mat, drive Coopen, skole, postkontor, sykestue, melkesalg og bad. Her var tennisbane, hoppbakke og det meste. Siste gruva ble lagt ned og samfunnet forsvant fra 1965 og utover.


Over gruveinngangen til Anna-gruva står et kors. Hvorfor det? Alle husene har navn og egen historie. Alt dette delte Helge Lunde med oss tyve deltagere gjennom to timer, men Helge har mye mer, fortalte han. Hadde vi bare hatt mer tid. Men det ble mørkt, regnet og vinden økte på, så vi stoppet der.


Takk alle sammen og mest takk til Helge. Jakobsbakken er et fint sted, verdt et besøk.












































--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kornmølla i Grønås, 30.august 2018


Månedens medlemsmøte ble kornmølla ved Mølnelva i Grønås i dag. Vi fikk fortalt historien av Solveig Wilhelmsen om at mølla stammer fra 1700-tallet, og var i bruk helt til 70-tallet. (Klikk på bildene for større versjon)

















Det lille møllehuset er laftet av tømmer fra skogen rundt, og kvernsteinen antar man er kommet fra Setså. Renna er råtnet og falt sammen men det er ønske og håp om at man får også denne restaurert, slik at vi får kvernkallen til å dra rundt igjen. Det samme gjelder den gamle mølleveien som følger elva oppover fra bygdeveien. Vi får se om bygdas beste får organisert dette slik at vi kan få en ny tur til mølla igjen.


Asbjørn Lind supplerte Solveig med å fortelle oss om dyrking av bygg og rug i gammel tid, og at det egentlig var lite økonomi i dette, men at alle monner drar i et fattig samfunn. Det var mange møller på bygdene i Salten i gammel tid, men dette er vel den eneste som har overlevd ser det ut til.















                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                               

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Planlagt tur til kalkovnen på Kjettnes, 21 juni 2018


Det ble landligge for Fauskeværingen grunnet mye bølger og vind

i kombinasjon.


"Været kan man ikke gjøre noe med" som kjent, og desto mer usikkert

når man skal ut på havet. Men så ble det et hyggelig møte i

båtforeningens hus i havna.


Ha en fin sommerpause folkens, og kom gjerne og inspirere oss med

noe fra tidligere Fauske.


Hilsen oss i styret.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Foredrag på Venset om kjøpmann Bernhard Koch, 31 mai 2018

Handelsmann Bernhard Koch (1831 - 1920)

Gammelt postkort som viser handelsstedet og kaia

Finn Kristensen, som er bosatt like ved det gamle handelshuset, tok oss gjennom historien rundt Bernhard Koch som hadde handelsvirksomhet fra Venset den gang Saltenfjorden var hovedveien og ofte eneste veien mellom samfunnet her i Indre Salten. Finn hadde tatt oss gjennom historien i foredrag i aulaen måneden før og her fikk vi se hvor og hvordan det ble drevet.


Et vakkert sted i bukt med fjorden hvor det var havn og vern for uvær. Vi var mer enn førti personer som gledet oss over fortellingen og omgivelsene på Venset.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Gjennomførte møter, 2017 og bakover i tid

Besøk i marmorbruddet 26 sept 2017


Thorvald Bie tok oss med rundt i marmorbruddet i  Lauvgavelen og fortalte den spennende historien som startet på 1700 tallet da danskekongen fikk gjennomført prøvetaking på disse forekomstene..


Et av de siste store prosjektene var leveransen til utvidelsen av Gardermoen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Tidligere møter - møter i 2015:


Januarmøtet, tirsdag 27. Det var 35 personer tilstede.


Årsmøte i Fauske Slektshistorielag.

Laget spanderter kaffe og kaker.


Februarmøtet, tirsdag 24. Det var 65 personer tilstede.

Odd Rørvik fortalte fra verdenskrig. Om Todt-soldaten som rømte fra Todtleiren på Fauske og kom seg tilslutt over til Sverige.

Rørvik er født og oppvokst på Jakobsbakken, men har bodd sitt voksne liv i Narvik. Fortellingen tok oss fra Todtleiren til Vassryggen i Sørfold, videre derfra til Grønås, Lakså, Sjønstå, Sulitjelma og Jakobsbakken før den endte i Sverige.


Marsmøtet, tirsdag 24. Det var 105 personer tilstede.

Bjørn Westlie fortalte om slavearbeiderne som var med på byggingen av Nordlandsbanen fram til Fauske og om hvordan disse forsvant fra de offisielle beretningene fra NSB. Historien har han fortalt i boka Fangene som forsvant.

Slavearbeiderne som arbeidet på jernbanen i Fauskeområdet bodde i fangeleirene i Kleiva og ved Åseng. Det høres mer humant ut om en bruker ordet fanger, men det er vel riktigere å bruke ordet slaver. Uansett, så drev de bl.a. jernbanetunnelen mellom Finneid og Fauske og fraktet grus fra Finneid til jernbanefyllingen nordover. De levde under umenneskelige forhold, og de som overlevde var i en elendig forfatning da freden kom. Hitler ønsket å befolke Øst-Europa med tyskere og derfor måtte slavearbeiderne dø. Inntil de døde var det å få mest mulig arbeidskraft ut av de med minst mulig mat.

Bjørn Westli er førstelektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus og har utgitt flere bøker om norsk krigshistorie. Han fikk Brageprisen for Fars krig. Tidligere journalist i Dagens Næringsliv.


Aprilmøtet, 21. Det var 80 personer tilstede.

Asbjørn Lind fortalte om funn han har gjort i forbindelse med arbeidet med bind II av gårdshistorien i Fauske. Blandt annet om den dramatiske flommen i Lakså februar 1727. Alle bygningene ble ødelagt av flommen. Han kom også inn på jektefartens betydning, om deltakelse i Lofotfisket og Finnmarksfisket og mange andre interessante forhold.

Dessuten fortalte han om de generelle levevilkår for folk her på 1700 og 1800-tallet.


Maimøtet, 26. Tur til kalkovnen og marmorbruddet på Leivset


Møter i 2015


24. februar Odd Rørvik fortalte om todtsoldaten som rømte fra tyskerne


Fangene som forsvant 24. mars

Bjørn Westlie fortalte om slavearbeiderne som var med på byggingen av Nordlandsbanen fram til Fauske og om hvordan disse forsvant fra de offisielle beretningene fra NSB. Historien har han fortalt i boka Fangene som forsvant.

Slavearbeiderne som arbeidet på jernbanen i Fauskeområdet bodde i fangeleirene i Kleiva og ved Åseng. Det høres mer humant ut om en bruker ordet fanger, men det er vel riktigere å bruke ordet slaver. Uansett, så drev de bl.a. jernbanetunnelen mellom Finneid og Fauske og fraktet grus fra Finneid til jernbanefyllingen nordover. De levde under umenneskelige forhold, og de som overlevde var i en elendig forfatning da freden kom. Hitler ønsket å befolke Øst-Europa med tyskere og derfor måtte slavearbeiderne dø. Inntil de døde var det å få mest mulig arbeidskraft ut av de med minst mulig mat.


Gårdshistorien bind II 21. april

Asbjørn Lind fortalte om funn han har gjort under arbeidet med gårdshistorien, og om levevilkårene på Fauske på 1700 og 1800 tallet.


Tur til Leivset 26. mai.

Vi arrangerte tur til Leivset 26. mai. Vi fikk orientering om produksjon av kalk og marmor i gamle dager. Kalkproduksjonen varte fra slutten av 1800-tallet til første på 1960 tallet. Marmorbruddet er fortsatt i drift. Her på Leivset er det tatt ut stein til gulvet i Nidarosdomen. Hele sykehuset i Rønvika er murt av stein herfra. Bildet til høyre er tatt i bruddet til Koloritt med noen av deltakerne på møtet. Historielaget takket for turen med et bidrag til Kalkovnens venner på 15.000 kroner. De prøver å ta vare på dette historiske minnesmerket.Tur til Sjønstå 24. august


Tur til Sjønstå 24. august

Vi arrangerte tur til Sjønstå sammen med Saltdal Historielag. Det var flott vær og koselig på gammelgården. Trond Prytz arbeidet med tekking av et torvtak. Nevra var så stor og fin at jeg trodde det var never fra Saltdalsbjørk, men neida, det var fra Øst-Europa.

Styreleder i stiftelsen for Sjøstå Gård, Tove Wensell, orienterte litt om gården.

Kjell Sture Hugaas og Kjell Bakken fortalte om lokalhistorien på veien mellom Fauske og Sjønstå.


Fottur med kulturminner 13. september.

Tema for årets kulturminnedager var “ Nabolag. Mennesker, kulturminner og historie. “

Styret for Sørfold Lokalhistorielag hadde invitert, og fått til et samarbeid med Fauske Slektshistorielag og U.L. Håpet’s historiegruppe. Det var samarbeid med lokal kjentmann Harald Bjørknes og Anfinn Pavall.

Vi arrangerte tur på den gamle ferdselsveien Røsvik – Valnesfjord som kulturminnedagsarrangement søndag 13. september. Starten var fra Røsvik, og det ble satt opp buss for returtransport.


Møte 27.10.15 Flyktninger

Ole Henrik Fagerbakk fortalte flyktningehistorier og viste bilder av grenselosene i Sørfold under krigen. Han har kalt foredraget sitt for «Grenselos i grenseland». Hans far, Oskar Fagerbakk, var grenselos under 2. verdenskrig, og havnet i tysk fangenskap på grunn av dette.

Det var 53 tilstede på møtet.


Møte 24.11.15 Kulturhistorie

Eirin Edvardsen fra Nordlandsmuseet fortalte om vår kulturarv og historie. Hun viste nettstedet Digitalt fortalt, hvor en får tilgang på tusenvis av historier. Hun viste også hvordan man selv kan legge inn stoff på dette nettstedet.

Hun fremførte historien om Rik-Einar på en spennende måte. Han ga navnet til Einarhola.


Møter i 2014:


Januarmøtet, tirsdag 28.

Årsmøte i Fauske Slektshistorielag. Etter årsmøtet fortalte Kjell Sandvik om radioer under krigen. Spesielt de radioene som ble brukt av motstandsbevegelsen og produksjonen av disse. Laget spanderte kaffe og kaker.

Det var 41 personer tilstede på årsmøtet.


Februarmøtet, onsdag 26.

Foredrag om ”Gammelpresten”, Rudolf Tønder, hans liv og virke.

Det var 78 personer som hørte på Sølvi Tønder Leirviks foredrag om sin bestefar Rudolf Tønder.


Marsmøtet, tirsdag 25.

Slektsgranskning. Hvordan finne sine forfedre?

Det var 20 personer tilstede på møtet. Det ble vist litt om mulighetene for å lete fram slektsopplysninger på nettet. Spesielt av nålevende etterkommere etter gamle forfedre, for eksempel tippolderforeldre. Det ble også påmelding til nybegynnerkurs i Brothers Keeper.


Kurs i Brothers Keeper tirsdag 8 april.

4 instruktører holdt kurs i Brothers Keeper og slektsgranskning for 4 deltakere i frivillighetssentralens lokaler, tirsdag 8. april. 2 påmeldte som ikke kunne møte får sitt kurs i mai.


Aprilmøtet, mandag 28. april.

Matrikkelgården Fauske Vestre.

Forfatteren Asbjørn Lind fortalte om arbeidet med gårdshistorien for Fauske. Denne gang med hovedvekt på gården Fauske Vestre, altså det som senere ble Fauske sentrum. Han viste utskiftningskart fra slutten av 1800 tallet. 50 tilhørere.


Maimøtet tirsdag 27. mai.

Inge Strand fortalte om utvandringen til Amerika, med speisiell fokus på vår region. Det var 44 interesserte tilhørere. Noen fortalte om sine utvandrerhistorier.


Augustmøtet tirsdag 26. august.

Jens-Morten Kristiansen fortalte om sin oppvekst i Fauske sentrum på 1950 og 1960-tallet. "Å vokse opp mellom en iskremfabrikk og en brusfabrikk". Han viste også en rekke bilder fra gamle Fauske. Det var også to studenter fra Journaslistutdanningen ved Universitetet i Nordland tilstede. De tok mange bilder og filmet. Dette er lagt ut annet sted på hjemmesiden.

Det var 69 personer tilstede.


Septembermøtet 30. september

Gårdshistorie for Fauske bind 2 som omhandler strekningen Øynes - Sulitjelma.

Asbjørn Lind fortalte om flere klyngetun fra dette bind; Finneid, Leivset nedre og Moen. Også kart fra Lakså nordre (Nordal) fra i 1927 ble omtalt.

Han fortalte om formålet med verket, dens utfordringer og begrensninger. Innsamling av data som bilder, utviklingshistorie på hvert enkelt plass/bruk. En viktig del av gårdshistorien er bi-inntekter. Bonden som bonde uten tilleggsinntekter var nesten fraværende i Fauske. Det er vel først etter siste verdenskrig at enkelte bønder har utviklet gårdsbruk av en tilstrekkelig størrelse og dermed gjort seg uavhengig av bi-inntekter. Andre stikkord: Kommunale arkiv, justisbøker, kirkebøker, museumsgjenstander, bilder m.m.

Det var 63 personer tilstede.


Oktobermøtet 27. oktober

Om Slektsgranskning. Oppdatering av Brothers Keeper til ny versjon. Gjennomgang av de militære mannskapsrullene. Vidersalg av noen få DVDer kjøpt på Slektsforskerdagen i Bodø.


Lansering av Fauskeboka 2015 6. november

Fauskeboka ble lansert i samarbeid med Fauske bibliotek. 54 mennesker var møtt opp for å får med seg presentasjonen av skribentene.

Kulturskolen underholt før møtet.


Novebermøtet 25. november

Tidliger meieribestyrer Tormod Kristiansen holdt et glitrende foredrag om Fauske Meieri, Iskremfabrikken og Melkebaren. Det var 97 personer tilstede som hørte han fortelle om den fantastiske bedriften. Det var mange interessante historier, både om forretningsdriften og de ansatte.


2014


28. april holdt Asbjørn Lind foredrag om historien til gården Fauske Vestre, som ble sentrum i Fauske kommune. Han viste utskiftingskartene fra 1869 -1872 og fortalte om oppdelingene av gården.


Han fortalte også om den dramatiske brannen Palmesøndag 1772 da hele gården brant ned. Palmesøndag var den 12. april og alle mannfolkene var ennå i Lofoten. Det var 33 bygninger som brant ned med alt innbo.




-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


2012


25. september 2012 holdt Øyvin Tørres Herstad foredrag om sin far, Lege Øyvin Kjell Herstad.


Bildet til venste viser Tørres Herstad og Kjell Bakken. Til høyre bilde fra salen. Klikk på bildene for å få det større.















-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


1998


Fra de første møter i laget.














-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Medlemsmøter fra starten av i tabellform